Venner
Venner er som undertøy:
De er alltid nære deg........
God venner er som kondomer:
De beskytter deg.......
Beste venner er som viagra:
De reiser deg opp når du 'er nede'.....
Godt å vite at det finnes noen som er tøffere enn meg!!
Venner
Venner er som undertøy:
De er alltid nære deg........
God venner er som kondomer:
De beskytter deg.......
Beste venner er som viagra:
De reiser deg opp når du 'er nede'.....
Godt å vite at det finnes noen som er tøffere enn meg!!




Trygghet blir definert som følelse. Begrepet er i midlertidig sammensatt og komplekst.
Litt oppsplittet kan en snakke om indre og ytre trygghet, altså tryggheten en har i seg selv og tryggheten til omverdenen.
Tryggheten til omverdenen kan vel splittes enda mere? Segesten (1984) bruker begrep som miljøtrygghet, dvs at en har trygghet forat de (materielle) ressurser finnes når en trenger de.
Videre kunnskaps- og kontrolltrygghet som handler om å få beskjeder, bekreftelse og kunnskap.
Begrepet relasjonstrygghet taler vel for seg selv? (Handler om fysisk trygghet, omsorg, nærhet).
Maslow (1970) snakker om trygghet som behov: sikkerhet, stabilitet, avhengighet, beskyttelse, frihet fra angst og kaos, behov for struktur, orden, lover, grenser, styrke i beskyttelsen og så videre.
Segesten (1984) sier om trygghet som opplevelse: balanse, varme, glede, lykke, ro, harmoni, sjelefred, tillit, hvile, frigjøring av energi.
Mine tanker om trygghet er som følger:
Fravær av trygghet blir opplevd som utrygghet. Totalt fravær av trygghet, finnes det? Finnes det noen som har den ultimate trygghet? (Jeg relaterer til voksne mennesker, ikke barn).
Jeg tror at enhver skaper sin egen trygghet.
De fem overnfor nevnte trygghetsbegrepene henger delvis sammen, men allikevel er de ganske frittstående. Enhver kan føle indre trygghet, men være utrygg på omgivelsene.
En kan være trygg på 4 av de 5 områdene. F. eks. : En har både indre og ytre trygghet, miljøtrygghet og relasjonstrygghet, men mangler kunnskaps- og kontrolltrygghet.
Mennesker som mangler kunnskaps- og kontrolltryggheten blir ofte, i relasjon til andre, definert som kontrollfreakere eller også sjalu. For de som mangler denne tryggheten handler det mere om kommunikasjon, ærlighet, åpenhet, at beskjeder blir gitt, at ting blir litt forutsigbare.
Når det blir sagt en ting, gjort en annen, så forsvinner noe av tryggheten. Dermed påvirkes også relasjonstryggheten og den blir noe fraværende.
Jeg mener at enhver finner områder for å kompensere for manglende trygghet på enkelte områder. En total miljøtrygghet - hvor mange er egentlig helt trygge på at nødvendige ressurser er tilgjengelige når en trenger de? Eller at det finnes et annet menneske når en trenger nærhet? Noen å snakke med? En hånd å holde i? Hvor mange er helt trygge på at verdenen rundt en er likedan i morgen, neste uke eller neste år?
De aller fleste kan leve med utrygghet, noen ganger i større grad, andre ganger i mindre grad. Jeg tror det er den totale opplevelsen av trygghet som avgjør om en er utrygg eller ikke. Dess større trygghet en har på de forskjellige områdene, dess mere er behovet for trygghet tilfredsstilt.
De som gjennom kriser/traumer får sen-reaksjoner (PTSD) vil som regel for resten av livet være preget av den ekstreme utryggheten de engang opplevde.
Disse menneskene skaper også sin egen trygghet, av og til med å velge vekk det som gir utrygghet.
Eg trudde at no var du gått.
og at fred eg hadde fått.
I staden lyt eg enno ein gong
stilne deg med song.
Du gjer meg sliten og trøtt
slik har det vore støtt.
Eg tør ikkje sova
Då styrar draumene
Kunne berre nokon lova
at du ikkje styrde draumane.
Eg kjenner deg så vel
Du gjer meg lite sæl
Me får gå saman ei tid –
angsten min og eg.
Generelt er jeg opptatt av de små tingene når det gjelder foto.
Men - er det ikke like viktig at vi alle fyller våre liv med alle de gyldne, små 'nu'er?
Burde vi være flinkere til å huske de små gyldne øyeblikkene?
En venn sa en gang til meg:"Det du ikke kan glemme, det skal du gjemme."
Minner og håp om alle de gode øyeblikkene gjør at vi kan klare å holde ut med det som ikke er så bra.
Jeg kan ikke bestemme og styre alt som skjer med meg, men jeg kan velge hvordan jeg reagerer på det og håndterer det videre.