Gleder meg

Jr. kommer hjem i kveld og blir hjemme noen uker!!

Joda, jeg vet det vil komme stunder når jeg maser og han svarer "mmmmm".... ("mmmmm" betyr ja eller nei, helt valgfritt, men absolutt ikke det svaret jeg ønsker der og da.......).

Mandag morra...........

I går kveld registrerte jeg at det snødde litt - altså bare litt.

Da jeg skulle på jobb i dag tidlig, hadde jeg egentlig bare tid og vei.

Og - selvfølgelig. Det hadde snødd såpass mye at brøytebilen hadde kjørt i dag tidlig. Dermed måtte jeg måke vekk litt av denne brøytekanten for å komme ut med bilen tillegg til å "koste" vekk 20 cm tung, våt snø av bilen.

Resten av dagen har det vært mest sludd som har kommet. Dvs det er litt mindre snø nå enn i dag tidlig.

Og - jeg ha vært ute og skuffet vekk snøen på 'min' del av plassen.

Bildet nedenunder er tatt ved Nordhagen ca kl.10 i dag.

Litt av Kjærlighetsstien og Glomma i Vålbyen ca kl. 13.15 i dag.

Stedet der trærne er plantet med 'rota opp'.

Tenker forsatt......

Brenner mye lys..........

Kjeder meg visst litt.............

Kanskje føler meg plutselig alene, men ikke ensom...........

Har det faktisk veldig bra...........

Høstmørke

Det mørkner tidlig ettermiddag, hva er da bedre enn å tenne noen lys?

Tenker......

I dag skumleste jeg en årsrapport fra et krisesenter.

Det var spesielt deres definisjon på hva vold er, som har surret rundt i hodet mitt hele ettermiddagen og kvelden.

Per Isdal´s (Alternativ til vold) sin definisjon: ”Vold en enhver handling rettet mot en annen person, som gjennom at denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker, får den personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutte gjøre noe den vil.”

Akkurat nå vil jeg ikke utdype dette noe mere.

Good morning........ Snow....

I dag kl.08.25...............

...............etter en dag med regn, er det nå snøfritt igjen.

Tidene har forandret seg..........

Jeg fant denne instruksen i dag. Relatert til et annet innlegg.

Jeg fant også "Husorden for Vaaler Gamlehjem"

§ 1

Styret holder ordinært møte en gang i maaneden, efter formandens nærmere bestemmelse.

§2

De paa hjemmet optagne gamle maa til enhver tid rette sig efter bestyrerindens bestemmelser.

§ 3

De gamle bør sysselsættes med arbeide som passer deres helbred og kræfter.

§ 4

Bestyrerinden holder husandagt minst en gang i ugen.

§ 5

Saafremt ikke sygdom eller anden gyldig aarsag er til hinder derfor, skal alle maaltider indtages i hjemmets spisesal til følgende tider:

Kaffe kl. 71/2 fm.

Frokost " 9 "

Kaffe " 11 "

Middag " 2 em.

Kaffe " 4 "

Aftensmad " 7 "

Enhver er forpligtet til at spise den for dagen bestemte kost. Undtagelse herfra kan kun finde sted efter bestyrerindens eller lægens ordre.

§ 6

De gamle maa opføre sig sømmelig og fredelig. De maa vise lydighet mod sine foresatte, fordragelighed og vennlighed mod hverandre.

§ 7

Skulle uordener af en eller andet slags forekomme eller klager fremføres, som er af den art at bestyrerinden paa egen haand ikke kan eller vil tage afgjørelser derom, blir saadant snarest mulig at melde til styrets formand.

§ 8

Skulle nogen udvise slet forhold og advarsel eller formaning ikke hjælper, kan vedkommende af styret bortvises fra hjemmet.

§ 9

De gamle maa ikke forlate hjemmet uten tilladelse.

§ 10

Enhver besøkende skal først henvende sig til bestyrerinden for at faa tilgang til hjemmet.

Vaaler Gamlehjem, 1ste october 1923.

Styret

Info

Som jeg tidligere har sagt, jeg vet hva jeg skriver her.

Når jeg uttrykker en mening, så er det fundert på det jeg vet der og da, hva jeg tidligere har opplevd og lært.

Jeg kan forsatt skille mellom det personlige og det private.

Men jeg vet ikke hvordan 'leseren' tolker det jeg skriver - utenat det bekymrer meg i noen særlig grad.

Jeg fikk et spørsmål i går, om jeg liker å provosere?

Nei, jeg gjør faktisk ikke det.

Jeg liker heller ikke å krangle.

Egentlig ikke å diskutere heller, men - jeg gjør det jeg må.

Noen som tror meg om jeg sier at jeg faktisk er mye Ole Brumm (ja takk, begge deler)?

Tanker.....Løgn og sladder...... og ...

Innimellom tenker jeg på både det ene og noe annet.

Tankerekken blir som en prosess som bukter seg litt sånn rundt omkring.

Ikke bestandig er tankene så bevisste heller.

I dag har jeg det meste av dagen sittet i 'tårnet' mitt og jobbet på/med data'n.

Det hele ble til at jeg måtet virkelig konsentrere meg.

For det første: De notatene jeg gjorde sist uke, var ikke så veldig forståelige i dag.

For det andre: Jeg måtte 'vurdere' og 'tallsette' det jeg reinskrev og satte inn i en 'mal'.

For det tredje: Mitt eneste kjennskap til denne avdelingen og dens arbeid, har jeg fra mange forutinntatte meninger og 'fakta' jeg fikk i løpet av 1,5 timer sist uke.

For det fjerde: Jeg måtte 'tolke' fakta., fordi jeg oppdaget at jeg fant mange spørsmål underveis.

Fra tidligere vet jeg at underbevisstheten jobber bra under slike forutsetninger.

Hver gang jeg tok en liten pause var det som om det 'poppet' opp tanker, meninger og 'erfaringer' .

De mennesker som lyver om andre, de mennesker som bruker tiden sin til å holde løgnene og sladderhistoriene ved liv og de som tier fordi det ikke angår dem selv , tenker de noen gang på hva de gjør mot de menneskene de utsetter for dette?

I et lite samfunn er det lett å 'gå til grunne' om en blir utsatt for dette.

Er man 'kjendis' så deltar også media i dette, med spekulasjoner og graving i hva som kan ha skjedd og folk er villig vekk gald for å uttale selv og tilføyer (i følge media) at de har lagt saken bak seg og bryr seg ikke mere.

Nå er det snart 7 år siden et rikskjent menneske begikk suicid.

I disse dager opplever jeg at den samme prosessen foregår mot Mueller.

Er det virkelig nødvendig å grave og spre alt som et menneske har gjort eller ikke gjort, fordi vedkommende er en kjent person i høy stilling?

Jeg kaller dette sladder!!!

Sladder, løgner..........

Jeg blir visst aldri ferdig med temaet sladder, løgner og mobbing.....

I dag fikk jeg høre at jeg stod utenfor ungdomsskolen og røkte sammen med elevene.

I seg selv ikke noe å reagere på, men når den som hadde fortalt min kilde det, er virksomhetsleder for helseavd. i nabokommunen, synes jeg det er ille.

Videre så vet vedkommende veldig godt hvem jeg er, og hun vet også hvordan hun får fatt i meg (vi har jobbet sammen i et prosjekt).

Fakta:

Elevene på ungdomsskolen har i det hele tatt ikke lov å røyke på eller utenfor skolens område i skoletiden.

De dagene jeg er på ungdomsskolen, røyker jeg ikke mens det er friminutt, unntatt matfri da jeg røyker sammen med en assistent på skolen.

Jeg røyker utenfor skolens område og et sted som ikke sees hverken fra adm. kontorene eller undervisningsrommene.

Det som jeg virkelig liker:

Vedkommende som denne virksomhetslederen fortalte dette til, spurte hvordan hun kunne vite det, men fikk ikke noe svar.

Vedkommende som ble fortalt dette, fortalte meg hva som ble sagt om meg.

Hva jeg gjør med dette:

Informerer min egen virksomhetsleder!

(Om noen synes at jeg henger ut en fra en annen kommune her, så står jeg for den. Mitt spørsmål blir: Hvem henger ut hvem? Den hun fortalte det til jobber i en 3. kommune.)

Fra historien

Våler Sygepleierforening ble startet 1912. ( Våler helselag)

Formålsparagraf:" At fremme sykepleien i bygden: dels ved ansettelse av en eller flere sygepleiersker, dels ved medlemmenes egen virksomhet inden bygden med sigte spesielt på motarbeidelse av tuberkulosen saavel som anden sykdom."

Sykepleierforeningen ansatte og lønnet en sykepleier.

I årsberetningen 1944 går det fram "at sjukesøster/helsesøster hadde 91 døgn med pleie, 30 våkenetter, 91 sjukebesøk, 10 dager skolebarnsundersøkelse, avlusning i 10 dager, 45 dager desinfeksjon av hus med smittsom sykdom, assisterte distriktslegen ved barnekontroll, en dag undervisning ved arbeidsskolen."

(Kilde: "Jubileumsskrift. Våler kommune 1854 -2004")

Vilja

Vilja gir meg assosiasjoner til Franz Lehars's opera "Den glade enke"

Denne arien er bare nydelig.........

http://www.youtube.com/watch?v=g2jRkp6Ucho&feature=related

Opplysningsvirksomhet

I dag oppdaget jeg at kjøleskapet var heller tomt.

Selv kattemat begynte det å bli lite av eller kanskje mere rett å si ensformig. Katteskinnene er bortskjemte med at de hele tiden har hatt 3 - 4 sorter tørrfor tilgjengelig. Nå var det bare to sorter og de sa tydeligvis i fra.

Å fylle handlekurven med det jeg skulle ha var veldig uproblematisk, men når jeg kom til kassa......... og strekkoden på varen ikke fungerte.

Kassadama: "Er dette blomkål?"

Jeg: "Ja, det der er blomkål."

Kassadamen:" Og dette er...........?"

Jeg: " Det heter bananer."

Kassadamen: "Å, ja. Det er det."

( Damen er fra bygda)

Trysilbesøk

Trysilfjellet og alpinbakken sør fanget med ixus'n.

Det var bare regn og tåke i dag.

I dag er han 100 år og 11 mndr.

I dag var han i bedre form enn sist jeg besøkte han, men formen svinger fort i løpet av timer.

En bandasjert tå som tilhører typen avbildet ovenfor.Historien bak er egentlig trist, men jeg synes den er meget morsom.

På grunn av både grå og grønn stær og hjerneslag har han litt problemer med å koordinere blikket, har delvis synsutfall på høyre øyet og behersker ikke dybdesynet så veldig bra.

Han har endel smerter i ene beinet og legen skulle komme og undersøke han. Derfor fant han ut at han måtte klippe neglene på tærne før legen kom. Det hele handlet om å framstå som veldig presentabel.

I stedet for å be pleierne om hjelp, fant han fram avbitertanga.

Pga synsproblematikken bommet han på neglen og tok hele tuppen på tåa.

Merkelig nok blødde det ikke og han la seg i senga og ventet på legen skulle komme, uten å si fra hva som hadde skjedd.(Jeg antar at fordi han delvis er 'bortdovna' i beinet, ikke kjente smerter og bare registrete at han hadde 'klippet av neglen'.)

Legen kom og fatter'n måtte opp og stå på golvet. Han måtte stå på hælene og litt på tærne.

Dermed så begynte tåa å fossblø.

Legen lå angivelig på alle fire på golvet og tørket opp blod og sykepleieren drev febrilsk med bandasjering av tåa.

Denne fortellingen er satt sammen utfra hva han selv fortalte og hva pleierne fortalte.

For ordens skyld: Såret er rent og pent og ser ut til å gro uten problemer.

En grå dag med mye regn

H1N1, vaksinering og motstand

På min nettrunde etter arbeidstid, var dette en av de artikkelene jeg stanset opp ved.

Her er en annen artikkel som omhandler det samme.

Har journalister/media ikke innsett at de har vært med på å la disse holdningene få grobunn i løpet av høsten? Media har lyttet veldig il disse holdningene tidligere og stort sett bare fremhevet alle motforestillinger , ikke hva offentlige myndigheter har sagt.

Joda, statistikken sier at det finnes et visst antall mennesker som har boarderline eller er paranoide.

Utfra alle de argumentene som blir brukt i kampanjen MOT Pandeminvaksinering, så finnes det vel mange flere enn tidligere antatt og som tilsynelatende fungerer rimelig bra i dagliglivet?

Hvor mange av disse motstanderne har aldri tatt en vaksine tidligere?

Hvor mange forsøker å tjene penger på alternative midler som absolutt ikke virker?

Mobbing

Grunnskole og videregående skoler har/har hatt aktive tiltak mot mobbing i skolen.

Skal antimobbetiltak virke, må antimobbing være et daglig tema.

Skal antimobbetiltak virke, må de voksne være voksne og tørre å stille spørsmål til det som foregår i skolesammenheng. OG - de må stille spørsmål der og da, ikke etter 2 timer eller uka deretter.

Men mobbing foregår på alle arenaer der de er mennesker.

Jeg har tidligere vært innom nettsamfunn.

PÅ alders- og sykehjem finnes det også. Jeg tør påstå at gamle mennesker slettes ikke er snille mot hverandre.

Det foregår på arbeidsplasser.

Hvem tør å si fra?

Hvem gjør noe med det?

Er det virkelig slik at en bare skal godta det som ikke rettes mot en selv?

En gruppe som mobbes nesten overalt hvor de ferdes er oss røykere.

Vi er snart en pariakaste. Det er helt greit for meg at jeg som regel må gå ut for å røyke og dermed ikke utsetter andre for å passiv røyking.

Er det derfor fullt tillatt og stadig 'hakke' på meg og andre røykere fordi vi har gjort et valg og utsetter oss selv for en helsefare?

En sammenligning i så måte er at det er ingen som sier noe til de som er sterkt overvektige og spiser sjokolade, kaker, chips og drikker mye sukkerholdig brus at de utsetter seg for en helsefare?

Hvor er forskjellen?

Vedr. tynne/slanke mennesker. Hvem tror at det er ok å stadig høre at: "Nå må du slutte å slanke deg." "Nå må du snart begynne å spise."

Det er mange som faktisk virkelig sliter for å legge på seg noen få kilo.............

Forrige innlegg.....

............. er metaforer jeg har brukt i flere år for å beskrive og forsøke å normalisere hverdagen for enkelte.

En gruppe mennesker forstår metaforene veldig godt, fordi de bildegjør deres hverdag.

Når jeg bruker disse metaforene og flere til, er det aldri alle på en gang, men en og en og kanskje bare en...........

..............bare så det er sagt...........sånn midt på natta med mange andre tanker.........

Tanker og metaforer

Litt stykkevis og delt - forstå det den som vil………

Jeg definerer at livet begynner ved fødsel og slutter med døden.Underveis er det berg- og dalbane.

Spebarnet lærer seg fort at det som regel får ønsket oppmerksomhet/respons på både gråt og smil.

Ethvert menneske gjør sine egne unike erfaringer. Psykologien kan nok beskrive store likhetstrekk ifht reaksjonsmønster på de forskjellige hendelsene, men fordi ingen hendelser oppleves likt, blir også de følelsemessige reaksjonene på de tilsynelatende hendelser forskjellige.

Her spiller tidligere erfaring og reciliens en stor rolle.

Jeg illustrer ofte livsløpet som å vandre i en fjellside. De aller fleste mennesker hoder seg i midtre de av fjellsiden, men noen har en lenger distanse mellom topp og bunn.Dess høyere opp en har vært, dess dypere ned i dalen har en også vært.Dvs har en ikke vært i dypet, har en ikke vært på toppen heller.Dette påstår jeg ut fra at midtlinjen (gjennomsnittet ligger stort sett midt mellom ytterpunktene. Jfr. Statistikk).Når en vandrer i livets fjellside kan det være lett å nå det en tror er toppen, skue utover og bare være…….. Men – like fort er det å bare skli utover og havne ned mot bunnen.

Underveis i livet bør en lære seg hva som får en til å plutselig skli – og hva en bør gjøre for å ikke skli så langt. Likeledes bør en lære hvilke redskap en må bruke for å klatre oppover igjen. Å lære seg at det finnes forskjellig utstyr og verktøy, både for å hindre en utfor tur og for å klatre, er både vel og bra. Men vi mennesker er faktisk sånn at vi går helst de stiene vi kjenner best.

Første gang en sklir, sklir en rett ut i det ukjente og det skremmende. En vet ikke hva som venter seg. De neste gangene er utforbakken like skremmende, kanskje enda verre, fordi en vet hva som venter seg. Men – en har jo klatret opp tidligere – det finnes en sti og huske på at av og til kan en sikre seg i de bratteste bakkene. Den som virkelig har vært på bunnen, er ofte redd for å klatre helt til topps. En vet jo hva veien utfor innebærer og en vet hva det vil si å klatre oppover igjen.

Men – bør ikke gleden av å komme seg høyt opp være større enn redselen for å skli?

Slik opplevelser og erfaringer er forskjellige, blir menneskene forskjellige i atferd.

Å bli kjent med et annet menneske kan illustreres med en trapp – vennskapstrappen. Etter hvert som en blir mer kjent, mer personlig, mer privat, dess høyere går en opp trappa – og trappa går en ikke alene?

Personligheten ka illustreres med et bilde. Dess mer sammensatt et menneske er, dess mer detaljrikt bilde. Ethvert menneske eier sitt eget liv og sitt eget bilde inklusivt rammen.

Når en treffer et annet menneske for første gang, ser en helst rammen og vet at det finnes så mye mer. Rammen vil etter hvert bli mer detaljrik og en vil også se detaljer i selv bildet. Om selve innholdet i bildet var et puslespill, så ville enkelte brikker ligge der hele tiden, klart synlig for alle og enhver. Etter hvert som en vandrer oppetter vennskapstrappa, avdekkes stadig flere brikker, men brikkene ligger ofte svart fraksjonert, noen store brikker, andre små.

Jeg tror aldri at noe menneske vil se det fullstendige bildet et annet menneske har. Noe vil bestandig være skult for omverdenen, slik det vil være skjult for eieren.

For å forstå et annet menneske må en vite hva som ligger til grunn for handlingene og atferd.Det finnes ikke to mennesker som vokser opp i identisk miljø. Selv eneggede tvillinger har forskjellig miljø utfra hvem som er eldst og hvem som er yngst. Hvordan er det da mulig å forstå et annet menneske’s atferd?

De valg en gjør, gjør en der og da utfra de opplysninger og erfaring en har – ikke utfra konsekvensene en ser og opplever i etterkant. Når en ser konsekvensene, har en allerede fått nye opplysninger.

Hvorfor skal en da angre på valg en har tatt?

Selvsagt kan en lære av valg og konsekvenser (les: Erfaringer), men oppgåtte stier, er lettest å gå.

Det liv en kjenner det er det tryggeste og beste. Om en kunne fått gjort om valgene som har gitt uønskede konsekvenser, så hadde også retningen av resten av livet endret seg? Hvem ønsker et liv som i dag er totalt ukjent?

Det var engang et nabolag som klaget til Gud over hvor vanskelig liv de hadde hver for seg. Tilslutt ble Gud lei av all klaginga og sa han kunne hjelpe de, men at de da måtte samarbeide. Han ga alle hver sin sekk, ba de legge alle problemene sine i sekk og henge sekken ut på snora ved midnatt. Så kunne de alle sammen kikke i de andres sekker og ta med seg hjem, den sekken de helst ville ha.

Da de gikk hjem, hadde alle med seg den sekken de tok med seg. Alle hadde sett at de problemene de kjente, de var de minste, fordi de var kjente.

Hvorfor skrive dette?

Tja – noen tanker?

(Løses hele teksten opp i de forskjellige metaforer og setninger – kan det bli lettere forståelig)

Noen som forøker seg på irisdiagnostikk?

Vann

En vanndråpe kan vise så mye...........

Trene...........

.her...helt alene?

Nope! Trente styrke i et rom ved siden av.

Ferdig

Så er jeg ferdig med denne.

Her har jeg blandet strikking og hekling.

Bærestykket/Skulderstykket er heklet i en lang remse og sydd sammen i endene.

Så tok jeg opp masker på en rundpinne og strikketet stykke nedover før jeg i gjen gikk over til å hekle.

Fra sånn ca hoftekammen begynte jeg å strikke igjen samtidig som jeg stadig økte masketallet. Helt nederst heklet jeg noen omganger.

Felling fra bærestykket og opp mot halsen er heklet.

Hmm...

Jeg har vært frivillig 'off-line' i to døgn, uten å oppleve nevneverdig abstinens.
Jeg har hatt 2 døgn hvor jeg ikke har brukt noen av kameraene, enda det meste fotoutstyret har vært med....

Totalt har jeg hatt det veldig bra.

jau jau

A, B eller C-menneske?

A-menneske

Du sprudler og kvitrer, til grenseløs irritasjon for alle de slappe B- og C- menneskene der ute. Ikke hør på de, de er egentlig bare misunnelige! Du spretter opp av sengen som en energisk apekatt hver eneste morgen. En perfekt start på dagen for deg er en forfriskende joggetur ved daggry etterfulgt av lang frokost med frisk frukt, smoothie og aviser. Ta deg tid til å kutte opp masse deilig frukt til frokosten som du kan ta med deg og småspise på utover dagen så holder du den gode energien din oppe!

Ta quizen her!

Det stemmer nå ikke helt da, men

En natt med tanker....

Det er litt merkelig å sitte på nett å observere det som skjer.

Jeg ser stadig det jeg kaller personangrep og som regel uten noen spesiell synlig årsak.

I kveld så jeg flere ganger at bare enkelte spesielle sa noe, så var det en eller annen som gikk til angrep med tydelige bakvaskelser åpent for alle.

Som en sa:'Alle tror jo på det.'

Men fakta der og da.... det var ikke så mange som trodde på det og noen flere satte ord på de de så og opplevde/hadde sett.

Det som ble sett/sagt var ikke til den som framsatte beskyldningenes fordel!!

Det jeg også så var at den/de som ble utsatt for dette, ikke så det samme som meg og flere andre.

Dette bare så det er sagt.

Du er ikke alene!!

"Onsdagskubben" på en torsdag........

En ettermiddag med vennemiddag på stamkafeen.

Av en eller annen årsak, ble ble ord og uttrykk vridd og vrengt, noe som ga de merkeligste resultater fordi alle var litt slitne og sløve i oppfattelsen.

Journalisten slo til......foto av damene..bare at det virket som om de var rømt fra en viss institusjon.

Atferden var kanskje heller ikke noe bedre. Den ene måtte stille som intervjuobjekt pga deadline, men det var den andre som svarte på spørsmålene. Intervjuobjektet forsøkte å få kontroll over situasjonen med å fortelle om sin drømmejul, men ble (selvfølgelig) sensurert med begrunningen:"Noen må beskyttes mot seg selv!"

Dette er IKKE det omtalte foto.

Foto: AJB

.......men dette er........ ikke sant at vi er lykkelige forat vi unnslapp...ett eller annet??

Foto: AJB

Standard

I dag har jeg kjøpt koplingsur for å kople til noen lamper innendørs.

Noen er med jording , andre uten.

Det som forundrer meg er at det ikke finnes ens løsning for hvordan de koples inn og ut.

Fra før har jeg et jordet utendørs koplingsur som jeg bruker til motorvarmeren om vinteren.

Innendørs jordet koplingsur har samme måten å kople til og fra, mens de som ikke er jordet, koples helt motsatt!

Sladder? - Vennskap?

Sladder

For meg er sladder stort sett 'løgner' som produseres av en eller flere mennesker av ulike årsaker. Sannhetsgehalten er som regel veldig lav. Sladderen blir servert fra menneske til menneske med et smil og en forsikring om at det er fakta som blir fortalt og at 'dette er noe alle vet'. Hvem er 'alle'? Er alle akkurat de samme som 'alle' unge forteller sine foreldre om, når det er noe de ønsker? Oppegående og selvtenkende voksne vet at disse 'alle ' i bestefall utgjør et lite antall mennesker.

En ting er i hvertfall sikkert, den det sladres om, er ikke inkludert i 'alle'.

De som lytter til sladder uten å spørre - Hvorfor forteller du dette? Hvor har du dette fra? Tror du selv på dette? De er etter min mening viktige bidragsytere til å opprettholde sladderen!

Det virker som om det er 'alment akseptert' av de som liker å sladder - at å fortelle den det sladres om hva som blir sagt, det gjør man bare ikke.

Som en sa:" Håpet du skulle slippe å høre det."

Jeg tror ikke at noen av de som unnlater å fortelle hva som blir sagt bak ryggen på en, at det er av omtanke at denne blir holdt uvitende.

Det merkelige er at de som er flinke med å bringe sladder videre, de ønsker veldig sterkt å få vite hva som blir sagt om de selve.

Men - hvorfor mener de at de skal behandles annerledes enn hva de selv behandler andre?

Den som bringer sladder til deg, tar også noe om deg med seg videre, har du tenkt på det?

Kort sagt: Et menneske som bidrar til å opprettholde sladder, har jeg ikke plass til i livet mitt!!

Derfor: DU... som jeg har skrevet om her, hold deg vekk fra bloggen min. Kan du ikke snakke til meg ellers, så trenger du ikke å 'snuse' her heller!!

Jeg vet at det finnes mange flere der ute, som har blitt/blir utsatt for sladder.

Til dere vil jeg si: Faktisk er det slik at alt i alt så sier det mye mere om de/den som farer med sladder, enn den det blir sladret om.

Noen vil nok si at når det gjelder sladder, så er det ingen røyk uten ild. Helt klart..det bare spørs hvor det brenner?........ les: Projisering.... lettere å se splinten hos naboen, enn bjelken hos seg selv......

Vennskap

Joda, jeg har faktisk venner selv om jeg er sær, egen og sta. Det finnes faktisk andre mennesker som er ærlige, mennesker som har såpass respekt for meg at de forteller hva som blir sagt om meg. Det finnes faktisk mange mennesker som tør å si hva de mener til meg, både av positiv og negativ art.

Det finnes faktisk mennesker som tør å konfrontere de som opprettholder sladder med at de bringer videre usannheter.

For meg er det ikke noe mål å ha mange venner eller være veldig populær.

Men jeg setter veldig pris på de jeg kaller venner.......setter pris på ærligheten, respekten, tilliten de gir meg, humoren de har, at de er direkte i sin væremåte, at de spør meg direkte når det er noe de lurer på.

Virkelige venner går ikke bak ryggen på en.

Og - jeg vet det finnes mange flere der ute - mange flere som er som de jeg i dag kaller mine venner.

Jeg vet at det er mange som liker mennesker som er sære, egne og sta........ fordi de har samme kvalitetene selve. Og - jeg liker dere veldig godt!!!!

Liker - liker ikke.......

Jeg forsøker å være selektiv på hva jeg bruker tiden min til.
På jobb kan jeg ikke styre i riktig samme grad, men allikevel ganske mye. Selvfølgelig må jeg godta at andre ønsker å bruke min arbeidstid til forskjellig. Men - det bør jo være realtert til det jeg arbeider med/har som arbeidsoppgaver? Jeg vet jeg er 'flink' til å finne disse relasjonene og sammenhengene når det er noe som interesserer meg og som jeg ønsker skal bli gjort. Derfor forsøker jeg også å tøye litt andre veien - at jeg er litt disponibel, selv om jeg slettes ikke kan se sammenhengene. Og jeg ser at pga dette, kan både tiden og jeg fort bli 'spist opp'.
I det store og hele tror jeg at jeg pt klarer denne balansegangen rimelig bra - til noens ergrelse?

Som privatmenneske er jeg ekstremt selektiv på hva jeg IKKE bruker tiden på!
Jeg velger selv hvem jeg er sammen med på fritiden.
Ønsker jeg å ha tid for meg selv, så skal jeg ha tid for meg selv, ganske enkelt fordi jeg trenger denne tiden!
Jeg liker ikke at andre skal fortelle meg hva jeg trenger. Hvordan kan andre vite hvilke behov jeg har? Er det en projisering av deres behov?
Projisering av andres tanker meninger og behov har jeg dessverre vært utsatt for og tror jeg nå knn sette grenser slik at det ikke skjer igjen.

Om andre har problemer, så får de selv ordne opp i disse og la meg være i fred!!
Jeg nekter å bli dratt inn i uoverenstemmelser mellom andre!
Jeg står for det jeg sier og gjør, så får andre stå for sine handlinger og utsagn!

(Dette innlegget er ikke rettet mot min nærmeste familie eller de jeg regner som mine venner.)

Kontoret mitt

I sommer da jeg flyttet opp i 'tårnet' sa jeg at jeg skulle komme tilbak emed bilder. Jeg 'bor' nå i et hjørneværelse med vindu mot øst og mot sør.

Dette er vinduskarmen mot øst og veien.



Over og under: Vinduskarmen mot sør og andedammen.

Gjestestolen
Noen av uglene har flyttet med til jobb.......



Har hengt opp noen av de fotoene jeg liker best (+ samboerne da)
Selv om jeg arbeider i all hovedsak på data'n, så er papirer også en del av hverdagen min.....
Jeg er meget fornøyd med både størrelse og plassering av skrivebordet, men foto? Nope!!

H1N1

Dette var veldig skjematisk, men ikke akkurat noen hemmelighet?

Søndag morra blues

Søndag er 'sovelengedag'.

Men - i dag var det to katter som virkelig har vært tilstede.

Først har de lekt leken "nåjagerjegdeg, såjagerdumeg" på soverommet og i senga dvs også over meg.

På badet startet det normale morgenritualet, først skulle den ene koses med, så var det håndvasken for å drikke vann og leke litt. I mellomtiden skulle den andre koses med. Så var det hans tur til samme ritualet i håndvasken, bare at førstemann ombestemte seg. Han var tydeligvis ikke ferdig med å vaske labber etc under rennende vann.

Mot normalt 15 min for de to på badet, brukte de 25 min i dag! (Jeg bør vel innskjerpe tiden de bruker, eller?)

For mitt eget vedkommende og min velferd - det har dukket opp en 'forkjølelseblemme' (Herpes simplex) på overleppa. Forsåvidt ingen katastrofe. Men jeg vet at jeg skal ha antiviral krem ett eller annet sted. Trodde jeg.

Jeg har lett på alle tenkelige steder, uten å finne den.

Kanskje like greit at jeg ikke finner den. Når jeg tenker tilbake på når jeg kjøpte den, var det i januar 2006 i Stockholm.

Så - jeg bør kanskje ikke klage akkurat nå? Det er ikke så ofte jeg er plaget da......

Frokost?

Jeg bør vel finne meg det. Men akkurat i dag kunne jeg tenkt med loff i stedet for svart rugbrød.

Noe positivt?

Ja, i massevis.

Jeg er frisk.

Jeg har god, nylaget kaffe; rugbrød med ost og frukt i tillegg smaker egentlig bra.

Det brenner lystig i kaminen.

Jeg lytter til nydelig musikk. Riktignok er den klassifisert som 'Kveldstimen', men den passer meg her og nå.

Senere i dag skal jeg til 'fuglerogsånndåttkom' og hjelpe henne med en prosjektoppgave. Hun, Vilja og jeg skal gå en tur og vi skal spise middag sammen.

Sånn ble det bare....og jeg svarte ærlig

Hva er din mentale alder?

24

Ta quizen her!

På tur i tåke.........

En lang tur i tåke og mye vann.

Dette var heller av det tørreste, men med ullsokker i joggeskoene, gjorde det ingenting å vasse i isvann.

Det handler bare om å ha føttene i gang, så blir jeg ikke kald.

Rådyrene hadde vært ute og gått på formiddagen.

"Nistepakkesamba uten ost og servelat"

Måtte ta et foto av meg selv, bare for å vise at jeg heller ikke er sur om jeg må gå på tur alene.