Fortsatt 25 blå kalde grader ute.
Det merkes at jr ikke hjemme og har 'fyringsvakt' om natta. Når jeg våkner, ligger kattene enten tett inntil meg i senga eller på badegolvet.
De er dessuten meget interesserte i hva jeg foretar meg når jeg tenner opp i ovnen om morgenen. Det er nesten som om de forsøker å lære hvordan det gjøres.
Forkjølelsen holder seg "bra". Jeg våkner om natta enten fordi jeg har vondt i ene øret eller at det gjør vondt når jeg hoster. Blir jeg ikke bedre i helga, må jeg igjen spørre legen om å endre % på sykmeldinga for en uke eller noe slikt.
Jeg vet at jeg tolker andres atferd utfra mine egne erfaringer i lignende situasjoner med andre mennesker. Samtidig vet jeg at andre gjør det samme i forhold til meg.
Opplevelser som ikke har vært så bra, ønsker jeg ikke å ha mere av.
Jeg vet at jeg 'finner' det jeg leter etter, men ikke ønsker å 'finne'. Jeg 'ser' det jeg 'ser', så enkelt, så vanskelig. Når dette blir områder jeg føler meg sårbar på, så snakker jeg heller ikke om det som skjer og hva jeg oppfatter og hvordan jeg tolker det.
Jeg vet at det jeg 'ser' nødvendigvis ikke er sannheten.
Jeg går utfra at andre gjør det samme.
"Det er sannelig ikke greit å være menneske. Prøv det den som vil."
Uansett - her og nå 'trøster' jeg meg med kaffe i stort uglekrus, innholdet i en STOR pose seigmenn og sport på TV.