Gravrøyser på Finnskogen

En gravrøys er et sjeldent kulturminne i dette distriktet og indikerer

fast bosetning basert på utmarksressurser i jernalderen.

I motsetning til de vanlige gravhauger som er bygd av jord, grus, sand og stein, er gravrøysene utelukkende lagt opp av stein; også denne byggemåten kjennes fra vidt forskjellige områder og tidsrom og beror vel så meget på særlige gravskikker som på den lokale tilgang på byggemateriale.
(Kilde: Fylkesmannen i hedmark)

Russerleiren i Våler og soldatgravplassen på Haslemoen

De russiske krigsfangene i Våler er en ukjent historie for mange. På Haslemoen var denne leiren med flere hundre krigsfanger. De kjempet mot tyskerne og tapte. Da freden kom, fortsatte marerittet for de russiske krigsfangene. Da de kom til sitt hjemland, ble de ”dømt” som forrædere fordi de hadde blitt tatt til fange levende. Straffen de fikk var enten henrettelse eller straffearbeid i Sibirs mange konsentrasjonsleire.

Bildet er tatt av Tor Spilsberg i maidagene i 1945. I tillegg til denne ”Russerleiren” var det en fangeleir i Ranum hvor det var mange litauere. Legg merke til det dobbelte piggtrådgjerdet. Mellom gjerdene patruljerte ”blodhunder”, sjefere som var dressert til å angripe.

Nærmere 90.000 utenlandske krigsfanger befant seg i fangenskap i Norge da tyskerne kapitulerte. Over 90% av den var russere. I kapitulasjonsdiktatet var det slått fast at fangene skulle forbli i leirene inntil videre. T stedet for de tyske vaktmannskapene skulle eldste offiser blant fangene overta ledelsen av leiren

Hver leir skulle utstyres med forsyninger for en måned. Administrasjonen av leirene ble delvis overlatt til Røde Kors-avdelinger , dels lokale Milorg-avdelinger. Det viste seg snart at norske myndigheter her stod ovenfor et betydelig problem. Rapportene fra leirene var rystende lesning: Forholdene var ubeskrivelige. Etter flere års sult, kulde og mishandling sto tusenvis av fanger i fare for å bukke under hvis de ikke fikk effektiv hjelp. I en russerleir i Nordland var bare 20 av 426 fanger ”friske og arbeidsdyktige”. Tuberkulosen herjet, og svært mange av fangene i Våler hadde langt fremskredet tuberkulose. Siden 1942 hadde om lag 150 russiske fanger klart å flykte til Sverige, de fleste fra Nord-Norge. Et ukjent antall flyktninger omkom av sult og frost i grenseområdene, eller ble skutt av tyske vaktpatruljer. I Sør-Norge var en del rømte fanger kommet i kontakt med ”gutta på skauen”. Milorg-avdelinger innrullerte flere russere mot slutten av krigen.

I overensstemmelse med repatrieringsavtalen fra møtet på Jalta i februar 1945, ble noe over 82.000 russiske fanger utlevert fra Norge til Sovjetunionen.

(Kilde: Våler menighetsblad; Frigjøringsjubileet 1945 – 1995)

PÅ Halemoen er det en krigsgravplass hvor 17 russiske soldater er begravet.
I 1950 reiste bygdefilk i Åsnes og Våler en stein som minnesmerke over disse.
Ovenfor: Endel av teksten på steinen.

Under: Fra gravplassen


Enkle gravsteiner