Facebook

Jeg har hatt en lite brukt Facebookprofil og ønsket å slette denne.

Noen 'slette prfil knapp' fant jeg ikke, men en som het 'deaktiver konto'.

Facebook og jeg har visst en forskjellig forståelse av hva 'deaktiver' betyr. For meg betyr det rett og slett at det er en ikke aktiv konto og dermed skal den heller ikke kunne brukes eller kontaktes.

Facebook har visst en annen mening?

Da jeg trykket 'deaktiver', fikk jeg denne beskjeden:

Velg ikke å motta e-post fra Facebook i fremtiden.

Merk: Selv etter at du har deaktivert, kan vennene dine fortsatt invitere deg til arrangementer, tagge deg på bilder eller invitere deg med i grupper. Hvis du velger dette bort, vil du IKKE motta disse e-postinvitasjonene og varslene fra vennene dine.

Framgangsmåte: Jeg gikk gjennom alle sikkerhetsinnstillinger og satte de på det strengeste. Slettet 'alle' foto og fotoalbum. Slettet alle inn- og utgående meldinger, sjekket koplinger og slettet de som fantes, jeg slettet alle venner .regelrett slettet alt som kunne slettes av hva jeg hadde skrevet.Tidligere hadde jeg sendt Facebook en seriøs søknad om navne-endring (navnet jeg har brukt på Facebook-profilen ble endret til et fiktivt navn).

Da jeg trykket deaktiver, fikk jeg igjen samme beskjed som før jeg slettet alt som var på profilen min. Men når jeg ikke har noen venner der så er det vel ingen som kan tagge meg eller sende invitasjoner?

For å være helt sikker på at profilen blir slettet, må jeg vel sende en mail og be de slette den, fordi sluttmeldingen var:

Facebook-kontoen har blitt deaktivert.

Hvis du vil aktivere brukerkontoen igjen, må du logge på ved å bruke den gamle e-posten og det gamle passordet for pålogging. Du kan bruke webområdet på samme måte som før.

Vi håper du kommer snart tilbake.

Jau, jau sier jeg bare.............

Bare plunder og heft...........

Jeg har en tid gått med en ide om å 'omorganisere' stuevinduet. Hylla jeg hadde der, var blitt ganske 'buet' selv med støttelist under. I tillegg var den ganske overfylt.

I forrige uke målte jeg lengden på hylla, men først i dag ble 'shoppingen' fortatt. Å finne hylle var enkelt, til støttelist fikk jeg hjelp. Jeg skulle ha skruer og vedkommende fant en eske med de jeg trengte.

Vel hjemme fant jeg fram drillen, men selvfølgelig - den måtte lades før bruk!

I mellomtiden plukket jeg ned det som stod i vinduskarmen og på den gamle hylla. Plasserte noe i sofaen, noe på golvet og noe på bordet. Så gikk jeg på kjøkkenet for å lage meg kaffe og hørte det ramlet, klirret og singlet i stua. Det var regelrett 2 firbeinte pelsskapninger som sjekket hva som skjedde og hadde en liten lek med alt det nye leketøyet!

Etterhvert fikk jeg ned den gamle hylla og brukte den som mal for å feste støttelista på den nyinnkjøpte hylla. Uansett hvordan jeg plasserte meg for å bore hull og skru, var det en katt i veien.

Da jeg skulle løfte opp hylla, falt støttelista av! De skruene jeg kjøpte var 4 mm for korte til å feste seg i treverket. Kjekt å ha ei verktøykasse med mange umake skuer!

Vinduet?

Flyttet den gamle hylla opp til øverste kanten av det vinduet som henger på innsiden og den nye i nedre kant.

Nå sitter jeg bare å lurer på hvordan alt har hatt plass tidligere.

Her og nå

Fortsatt 25 blå kalde grader ute.

Det merkes at jr ikke hjemme og har 'fyringsvakt' om natta.

Når jeg våkner, ligger kattene enten tett inntil meg i senga eller på badegolvet.

De er dessuten meget interesserte i hva jeg foretar meg når jeg tenner opp i ovnen om morgenen. Det er nesten som om de forsøker å lære hvordan det gjøres.

Forkjølelsen holder seg "bra". Jeg våkner om natta enten fordi jeg har vondt i ene øret eller at det gjør vondt når jeg hoster. Blir jeg ikke bedre i helga, må jeg igjen spørre legen om å endre % på sykmeldinga for en uke eller noe slikt.

Jeg vet at jeg tolker andres atferd utfra mine egne erfaringer i lignende situasjoner med andre mennesker. Samtidig vet jeg at andre gjør det samme i forhold til meg.

Opplevelser som ikke har vært så bra, ønsker jeg ikke å ha mere av.

Jeg vet at jeg 'finner' det jeg leter etter, men ikke ønsker å 'finne'. Jeg 'ser' det jeg 'ser', så enkelt, så vanskelig. Når dette blir områder jeg føler meg sårbar på, så snakker jeg heller ikke om det som skjer og hva jeg oppfatter og hvordan jeg tolker det.

Jeg vet at det jeg 'ser' nødvendigvis ikke er sannheten.

Jeg går utfra at andre gjør det samme.

"Det er sannelig ikke greit å være menneske. Prøv det den som vil."

Uansett - her og nå 'trøster' jeg meg med kaffe i stort uglekrus, innholdet i en STOR pose seigmenn og sport på TV.

Vinter

Vinteren er kald.

Det ble et valg.

Min gamle Fiesta

fikk en liten 'siesta'.

28 kalde blå

men motor'n 'vakke' trå,

starta på første gnist

'vakke' det minste trist.

Til jobb er det kort.

I dag ble veien omgjort.

I stedet for 2, ble det 20 kilometer.

- Lurer på hvem som i dag meg gjeter?

Jeg måtte hente mere ve'

før klokken slo tre.

En utvidet matpause,

ble ingen flause.

Jeg fikk mere ve'

av skogens 'edleste' tre.

Det ble helt topp

og nå er det stopp.

Kaldt

Nå ønsker jeg meg sol og sommer.

Vinteren er egentlig ok, men nå er det bare for kaldt til meg.

En kort dag på jobb: Kald bil, kaldt kontor og masse varm kaffe.

Bedre å bruke 20% sm til kortere dager denne uka.

Nå sitter jeg hjemme; fyrer i ovnen og drikker varm solbærsaft. Kanskje den såre halsen blir bedre av det?

Søndag kveld........

Så er all julefri over og i morgen er det 'striskjorte og havrelefse' igjen.

Ute er de fortsatt kaldt, selv om det mangler mye før det blir så kaldt det var sist uke.

Jeg har ryddet litt, vasket klær og lest litt utenom at jeg har vært en tur på sykehuset. I ettermiddag var det ingen kontakt å få, men det svinger fort.

To be......... here........ Litt om lite..

Da jeg var her i april, fikk jeg det jeg trodde var en parkeringsBOT. Dermed betalte jeg 750 sure SEK før jeg reiste hjem. Nå vet jeg at det ikke var en BOT, men en AVGIFT. Ergo - den kan ikke inndrives i Norge!! Bra det finnes søppelkasser over alt i nærmiljøet her. (Jeg har ikke sjekket om det henger en papirlapp på frontruta på bilen i dag.)

EuroPark i Norge har automater hvor en henter ut en billett for gratisparkering (der det finnes). Her er stadige skilt om en P-brikke. I går fikk jeg vite hva dette er. Et brikke hvor en stiller inn klokkeslett en ankommer og er en universalbrikke for alle EuroPark parkerinsplasser i Sverige. Og så var det det derre med BOT kontra AVGIFT??

Tidligere når jeg har vært her, har jeg truffet på en norsk mann som bor i samme høyhus. Han har kjent meg igjen fra gang til gang og bestandig hatt masse å snakke om. Denne gang har jeg ikke sett han.
Når jeg hadde vært ute og tatt en røyk i ettermiddag, stod det en mann ved heisen. Jeg spurte han om han skulle ned eller opp. Han skulle opp og dermed slapp jeg å vente på neste heis.
Plutselig sier han: "Det är så trevligt med norrmän. Bor ni her?" Jeg fortalte at jeg var på besøk hos min datter og så sier han på klingende nordlandsk: "Koselig at det finnes flere norsker enn meg i dette store huset.""

Bøying av verb

Å være - er- var - har vært.
Å se -ser - så -har sett.
Å gå - går- gikk- har gått.
Å få -får - fikk - har fått.
Å tenke -tenker - tenkte - har tenkt.
Å vente - venter- ventet - har ventet.
Å falle - faller - falt - har falt.
Å drømme - drømmer - drømte - har drømt.
Å snakke - snakker - snakket- har snakket.
Å lytte - lytter- lyttet - har lyttet.
Å forsvinne - forsvinner - forsvant.......................

Slik er det bare.............

"Alle" innleggene i dag viser vel 'kaoset'?

Jeg har brukt 20%'n ............, sov til jeg våknet av meg selv.... forholdt meg til jobb når jobbmob. har 'kallet'.......... tenkt....... forsøkt å ikke tenke.......... altså alt det jeg pleier å gjøre.

Dvs. ikke gjort 'dam shit'......

Egentlig går det bra, jeg vet at jeg må tørre....... og jeg gjør det jeg må............? Bør......?.......

Og gleder meg:-)

Men- jeg var innom Facebook - virkelig interessant å se hvem som hadde hvem som venner..... spesielt den/de jeg har slettet som venner........ ser jo at sladderen fungerer optimalt........fordi jeg hele tiden 'ser' hvem som er innom bloggen min....... du vet........ fast ip viser nettleverandør og bosted?? (LOL )

Smijern mm

Disse fant jeg igjen en dag.

Denne er 67 cm høy uten lys.

Jeg har 2 slike og de 45 cm høye uten lys.Nå sitter jeg bare å lurer på hvorfor jeg har tatt vare på disse?
Joda, jeg liker smijern, lysestaker og disse var på vei opp i en søppelcontainer.....

De to 7-armede lysestakene hadde gjort seg i to panoramavinduer i 7. etg?

Sladder, løgner..........

Jeg blir visst aldri ferdig med temaet sladder, løgner og mobbing.....

I dag fikk jeg høre at jeg stod utenfor ungdomsskolen og røkte sammen med elevene.

I seg selv ikke noe å reagere på, men når den som hadde fortalt min kilde det, er virksomhetsleder for helseavd. i nabokommunen, synes jeg det er ille.

Videre så vet vedkommende veldig godt hvem jeg er, og hun vet også hvordan hun får fatt i meg (vi har jobbet sammen i et prosjekt).

Fakta:

Elevene på ungdomsskolen har i det hele tatt ikke lov å røyke på eller utenfor skolens område i skoletiden.

De dagene jeg er på ungdomsskolen, røyker jeg ikke mens det er friminutt, unntatt matfri da jeg røyker sammen med en assistent på skolen.

Jeg røyker utenfor skolens område og et sted som ikke sees hverken fra adm. kontorene eller undervisningsrommene.

Det som jeg virkelig liker:

Vedkommende som denne virksomhetslederen fortalte dette til, spurte hvordan hun kunne vite det, men fikk ikke noe svar.

Vedkommende som ble fortalt dette, fortalte meg hva som ble sagt om meg.

Hva jeg gjør med dette:

Informerer min egen virksomhetsleder!

(Om noen synes at jeg henger ut en fra en annen kommune her, så står jeg for den. Mitt spørsmål blir: Hvem henger ut hvem? Den hun fortalte det til jobber i en 3. kommune.)

Mobbing

Grunnskole og videregående skoler har/har hatt aktive tiltak mot mobbing i skolen.

Skal antimobbetiltak virke, må antimobbing være et daglig tema.

Skal antimobbetiltak virke, må de voksne være voksne og tørre å stille spørsmål til det som foregår i skolesammenheng. OG - de må stille spørsmål der og da, ikke etter 2 timer eller uka deretter.

Men mobbing foregår på alle arenaer der de er mennesker.

Jeg har tidligere vært innom nettsamfunn.

PÅ alders- og sykehjem finnes det også. Jeg tør påstå at gamle mennesker slettes ikke er snille mot hverandre.

Det foregår på arbeidsplasser.

Hvem tør å si fra?

Hvem gjør noe med det?

Er det virkelig slik at en bare skal godta det som ikke rettes mot en selv?

En gruppe som mobbes nesten overalt hvor de ferdes er oss røykere.

Vi er snart en pariakaste. Det er helt greit for meg at jeg som regel må gå ut for å røyke og dermed ikke utsetter andre for å passiv røyking.

Er det derfor fullt tillatt og stadig 'hakke' på meg og andre røykere fordi vi har gjort et valg og utsetter oss selv for en helsefare?

En sammenligning i så måte er at det er ingen som sier noe til de som er sterkt overvektige og spiser sjokolade, kaker, chips og drikker mye sukkerholdig brus at de utsetter seg for en helsefare?

Hvor er forskjellen?

Vedr. tynne/slanke mennesker. Hvem tror at det er ok å stadig høre at: "Nå må du slutte å slanke deg." "Nå må du snart begynne å spise."

Det er mange som faktisk virkelig sliter for å legge på seg noen få kilo.............

Forrige innlegg.....

............. er metaforer jeg har brukt i flere år for å beskrive og forsøke å normalisere hverdagen for enkelte.

En gruppe mennesker forstår metaforene veldig godt, fordi de bildegjør deres hverdag.

Når jeg bruker disse metaforene og flere til, er det aldri alle på en gang, men en og en og kanskje bare en...........

..............bare så det er sagt...........sånn midt på natta med mange andre tanker.........

Tanker og metaforer

Litt stykkevis og delt - forstå det den som vil………

Jeg definerer at livet begynner ved fødsel og slutter med døden.Underveis er det berg- og dalbane.

Spebarnet lærer seg fort at det som regel får ønsket oppmerksomhet/respons på både gråt og smil.

Ethvert menneske gjør sine egne unike erfaringer. Psykologien kan nok beskrive store likhetstrekk ifht reaksjonsmønster på de forskjellige hendelsene, men fordi ingen hendelser oppleves likt, blir også de følelsemessige reaksjonene på de tilsynelatende hendelser forskjellige.

Her spiller tidligere erfaring og reciliens en stor rolle.

Jeg illustrer ofte livsløpet som å vandre i en fjellside. De aller fleste mennesker hoder seg i midtre de av fjellsiden, men noen har en lenger distanse mellom topp og bunn.Dess høyere opp en har vært, dess dypere ned i dalen har en også vært.Dvs har en ikke vært i dypet, har en ikke vært på toppen heller.Dette påstår jeg ut fra at midtlinjen (gjennomsnittet ligger stort sett midt mellom ytterpunktene. Jfr. Statistikk).Når en vandrer i livets fjellside kan det være lett å nå det en tror er toppen, skue utover og bare være…….. Men – like fort er det å bare skli utover og havne ned mot bunnen.

Underveis i livet bør en lære seg hva som får en til å plutselig skli – og hva en bør gjøre for å ikke skli så langt. Likeledes bør en lære hvilke redskap en må bruke for å klatre oppover igjen. Å lære seg at det finnes forskjellig utstyr og verktøy, både for å hindre en utfor tur og for å klatre, er både vel og bra. Men vi mennesker er faktisk sånn at vi går helst de stiene vi kjenner best.

Første gang en sklir, sklir en rett ut i det ukjente og det skremmende. En vet ikke hva som venter seg. De neste gangene er utforbakken like skremmende, kanskje enda verre, fordi en vet hva som venter seg. Men – en har jo klatret opp tidligere – det finnes en sti og huske på at av og til kan en sikre seg i de bratteste bakkene. Den som virkelig har vært på bunnen, er ofte redd for å klatre helt til topps. En vet jo hva veien utfor innebærer og en vet hva det vil si å klatre oppover igjen.

Men – bør ikke gleden av å komme seg høyt opp være større enn redselen for å skli?

Slik opplevelser og erfaringer er forskjellige, blir menneskene forskjellige i atferd.

Å bli kjent med et annet menneske kan illustreres med en trapp – vennskapstrappen. Etter hvert som en blir mer kjent, mer personlig, mer privat, dess høyere går en opp trappa – og trappa går en ikke alene?

Personligheten ka illustreres med et bilde. Dess mer sammensatt et menneske er, dess mer detaljrikt bilde. Ethvert menneske eier sitt eget liv og sitt eget bilde inklusivt rammen.

Når en treffer et annet menneske for første gang, ser en helst rammen og vet at det finnes så mye mer. Rammen vil etter hvert bli mer detaljrik og en vil også se detaljer i selv bildet. Om selve innholdet i bildet var et puslespill, så ville enkelte brikker ligge der hele tiden, klart synlig for alle og enhver. Etter hvert som en vandrer oppetter vennskapstrappa, avdekkes stadig flere brikker, men brikkene ligger ofte svart fraksjonert, noen store brikker, andre små.

Jeg tror aldri at noe menneske vil se det fullstendige bildet et annet menneske har. Noe vil bestandig være skult for omverdenen, slik det vil være skjult for eieren.

For å forstå et annet menneske må en vite hva som ligger til grunn for handlingene og atferd.Det finnes ikke to mennesker som vokser opp i identisk miljø. Selv eneggede tvillinger har forskjellig miljø utfra hvem som er eldst og hvem som er yngst. Hvordan er det da mulig å forstå et annet menneske’s atferd?

De valg en gjør, gjør en der og da utfra de opplysninger og erfaring en har – ikke utfra konsekvensene en ser og opplever i etterkant. Når en ser konsekvensene, har en allerede fått nye opplysninger.

Hvorfor skal en da angre på valg en har tatt?

Selvsagt kan en lære av valg og konsekvenser (les: Erfaringer), men oppgåtte stier, er lettest å gå.

Det liv en kjenner det er det tryggeste og beste. Om en kunne fått gjort om valgene som har gitt uønskede konsekvenser, så hadde også retningen av resten av livet endret seg? Hvem ønsker et liv som i dag er totalt ukjent?

Det var engang et nabolag som klaget til Gud over hvor vanskelig liv de hadde hver for seg. Tilslutt ble Gud lei av all klaginga og sa han kunne hjelpe de, men at de da måtte samarbeide. Han ga alle hver sin sekk, ba de legge alle problemene sine i sekk og henge sekken ut på snora ved midnatt. Så kunne de alle sammen kikke i de andres sekker og ta med seg hjem, den sekken de helst ville ha.

Da de gikk hjem, hadde alle med seg den sekken de tok med seg. Alle hadde sett at de problemene de kjente, de var de minste, fordi de var kjente.

Hvorfor skrive dette?

Tja – noen tanker?

(Løses hele teksten opp i de forskjellige metaforer og setninger – kan det bli lettere forståelig)

Noen som forøker seg på irisdiagnostikk?

Sladder? - Vennskap?

Sladder

For meg er sladder stort sett 'løgner' som produseres av en eller flere mennesker av ulike årsaker. Sannhetsgehalten er som regel veldig lav. Sladderen blir servert fra menneske til menneske med et smil og en forsikring om at det er fakta som blir fortalt og at 'dette er noe alle vet'. Hvem er 'alle'? Er alle akkurat de samme som 'alle' unge forteller sine foreldre om, når det er noe de ønsker? Oppegående og selvtenkende voksne vet at disse 'alle ' i bestefall utgjør et lite antall mennesker.

En ting er i hvertfall sikkert, den det sladres om, er ikke inkludert i 'alle'.

De som lytter til sladder uten å spørre - Hvorfor forteller du dette? Hvor har du dette fra? Tror du selv på dette? De er etter min mening viktige bidragsytere til å opprettholde sladderen!

Det virker som om det er 'alment akseptert' av de som liker å sladder - at å fortelle den det sladres om hva som blir sagt, det gjør man bare ikke.

Som en sa:" Håpet du skulle slippe å høre det."

Jeg tror ikke at noen av de som unnlater å fortelle hva som blir sagt bak ryggen på en, at det er av omtanke at denne blir holdt uvitende.

Det merkelige er at de som er flinke med å bringe sladder videre, de ønsker veldig sterkt å få vite hva som blir sagt om de selve.

Men - hvorfor mener de at de skal behandles annerledes enn hva de selv behandler andre?

Den som bringer sladder til deg, tar også noe om deg med seg videre, har du tenkt på det?

Kort sagt: Et menneske som bidrar til å opprettholde sladder, har jeg ikke plass til i livet mitt!!

Derfor: DU... som jeg har skrevet om her, hold deg vekk fra bloggen min. Kan du ikke snakke til meg ellers, så trenger du ikke å 'snuse' her heller!!

Jeg vet at det finnes mange flere der ute, som har blitt/blir utsatt for sladder.

Til dere vil jeg si: Faktisk er det slik at alt i alt så sier det mye mere om de/den som farer med sladder, enn den det blir sladret om.

Noen vil nok si at når det gjelder sladder, så er det ingen røyk uten ild. Helt klart..det bare spørs hvor det brenner?........ les: Projisering.... lettere å se splinten hos naboen, enn bjelken hos seg selv......

Vennskap

Joda, jeg har faktisk venner selv om jeg er sær, egen og sta. Det finnes faktisk andre mennesker som er ærlige, mennesker som har såpass respekt for meg at de forteller hva som blir sagt om meg. Det finnes faktisk mange mennesker som tør å si hva de mener til meg, både av positiv og negativ art.

Det finnes faktisk mennesker som tør å konfrontere de som opprettholder sladder med at de bringer videre usannheter.

For meg er det ikke noe mål å ha mange venner eller være veldig populær.

Men jeg setter veldig pris på de jeg kaller venner.......setter pris på ærligheten, respekten, tilliten de gir meg, humoren de har, at de er direkte i sin væremåte, at de spør meg direkte når det er noe de lurer på.

Virkelige venner går ikke bak ryggen på en.

Og - jeg vet det finnes mange flere der ute - mange flere som er som de jeg i dag kaller mine venner.

Jeg vet at det er mange som liker mennesker som er sære, egne og sta........ fordi de har samme kvalitetene selve. Og - jeg liker dere veldig godt!!!!

Liker - liker ikke.......

Jeg forsøker å være selektiv på hva jeg bruker tiden min til.
På jobb kan jeg ikke styre i riktig samme grad, men allikevel ganske mye. Selvfølgelig må jeg godta at andre ønsker å bruke min arbeidstid til forskjellig. Men - det bør jo være realtert til det jeg arbeider med/har som arbeidsoppgaver? Jeg vet jeg er 'flink' til å finne disse relasjonene og sammenhengene når det er noe som interesserer meg og som jeg ønsker skal bli gjort. Derfor forsøker jeg også å tøye litt andre veien - at jeg er litt disponibel, selv om jeg slettes ikke kan se sammenhengene. Og jeg ser at pga dette, kan både tiden og jeg fort bli 'spist opp'.
I det store og hele tror jeg at jeg pt klarer denne balansegangen rimelig bra - til noens ergrelse?

Som privatmenneske er jeg ekstremt selektiv på hva jeg IKKE bruker tiden på!
Jeg velger selv hvem jeg er sammen med på fritiden.
Ønsker jeg å ha tid for meg selv, så skal jeg ha tid for meg selv, ganske enkelt fordi jeg trenger denne tiden!
Jeg liker ikke at andre skal fortelle meg hva jeg trenger. Hvordan kan andre vite hvilke behov jeg har? Er det en projisering av deres behov?
Projisering av andres tanker meninger og behov har jeg dessverre vært utsatt for og tror jeg nå knn sette grenser slik at det ikke skjer igjen.

Om andre har problemer, så får de selv ordne opp i disse og la meg være i fred!!
Jeg nekter å bli dratt inn i uoverenstemmelser mellom andre!
Jeg står for det jeg sier og gjør, så får andre stå for sine handlinger og utsagn!

(Dette innlegget er ikke rettet mot min nærmeste familie eller de jeg regner som mine venner.)

Søndag morra blues

Søndag er 'sovelengedag'.

Men - i dag var det to katter som virkelig har vært tilstede.

Først har de lekt leken "nåjagerjegdeg, såjagerdumeg" på soverommet og i senga dvs også over meg.

På badet startet det normale morgenritualet, først skulle den ene koses med, så var det håndvasken for å drikke vann og leke litt. I mellomtiden skulle den andre koses med. Så var det hans tur til samme ritualet i håndvasken, bare at førstemann ombestemte seg. Han var tydeligvis ikke ferdig med å vaske labber etc under rennende vann.

Mot normalt 15 min for de to på badet, brukte de 25 min i dag! (Jeg bør vel innskjerpe tiden de bruker, eller?)

For mitt eget vedkommende og min velferd - det har dukket opp en 'forkjølelseblemme' (Herpes simplex) på overleppa. Forsåvidt ingen katastrofe. Men jeg vet at jeg skal ha antiviral krem ett eller annet sted. Trodde jeg.

Jeg har lett på alle tenkelige steder, uten å finne den.

Kanskje like greit at jeg ikke finner den. Når jeg tenker tilbake på når jeg kjøpte den, var det i januar 2006 i Stockholm.

Så - jeg bør kanskje ikke klage akkurat nå? Det er ikke så ofte jeg er plaget da......

Frokost?

Jeg bør vel finne meg det. Men akkurat i dag kunne jeg tenkt med loff i stedet for svart rugbrød.

Noe positivt?

Ja, i massevis.

Jeg er frisk.

Jeg har god, nylaget kaffe; rugbrød med ost og frukt i tillegg smaker egentlig bra.

Det brenner lystig i kaminen.

Jeg lytter til nydelig musikk. Riktignok er den klassifisert som 'Kveldstimen', men den passer meg her og nå.

Senere i dag skal jeg til 'fuglerogsånndåttkom' og hjelpe henne med en prosjektoppgave. Hun, Vilja og jeg skal gå en tur og vi skal spise middag sammen.

Ja ja.........

Et meget 'brunt' sted.......... ......... og dette besøket ga meg såre knoker på venstre hånd................

Litt bakvendt........eller?

Jeg har div kjøkkenservice og endel jeg bruker til 'fint'.

Men så har det seg slik at det jeg liker aller best, det har havnet i kjøkkenskapet og brukes daglig.

TAIKA i blått er bare lekkert, men bare hvitt og svart er heller ikke verst. Kanskje samle litt mere av begge deler?

Skal jeg bare ha en asjett, så velger jeg vekk det hvite kjøkkenserviset da også og bruker heller "Ostindia"

Er kanskje noe bakvendt å ha dette i kjøkkenskapet?

Men - jeg har det fordi jeg liker det. Derfor koser jeg meg med å bruke det.

Høst

Ntauren begynner å vise høstfarger.





Insekter og småkryp dukker stadig opp som motiv. Egentlig forstår jeg ikke hvorfor jeg i det hele tatt fotograferer de? Jeg liker de jo slettes ikke!!
Er det noe rart at en blir forvirret, når naturen er forvirra?


Nei! Dette er ingen meitemark, men en koppergyllen orm som ca 50 cm lang. Litt googling....... dette er en stålorm
Han er jo litt søt da!!