Lønneblad i høstsol

Min ukjente mann???

I går da de ringte fra sykehuset for å få en bekreftelse på at jeg kom inn i dag tidlig, fikk jeg spørsmål om jeg skulle ha noen med meg. Det skulle jeg ikke!
Da jeg kom inn i dag tidlig, og en sykepleier hentet meg i respsjonen, fikk jeg igjen spørsmål om jeg hadde noen med meg. Nei, jeg hadde ikke det!
Jeg var jo der for 4 uker siden og fylte ut et skjema med pasientopplysninger. Dette ble gjennomgått og alle opplysningene som da ble gitt, var uforandret.
På vei inn til undersøkelsen, fikk jeg igjen spørsmål om jeg hadde med meg noen. Fortsatt hadde jeg ikke det.
Da undersølelsen var over, skulle funnene gåes gjennom og mens jeg fikk hjelp til å kle på meg, høret jeg legen be en eller annen om å ringe etter mannen. For meg var det en beskjed om å ringe etter neste pasient som skulle til undersøkelse, inntil legen ser på meg, ser så på sine medhjelpere og sier: "Har dere ringt etter mannen hennes? Kommer han snart , så vi får gå gjennom dette?"

Nå lurer jeg fortsatt på hvem denne mannen min er og hvor han finnes? Jeg vet i hvertfall ikke om han!!

100 år og 9 mndr

I går var jeg hos han på besøk.
Som vanlig hadde jeg fotoapparaet med.
Som vanlig, likte han ikke at jeg tok foto, før det hadde gått en stund.

Dagens historier gikk på at han akkurat på dagen var hundre år og 9 måneder. Til å begynne med, hadde han tellet uker, så ble det måneder ...og så bare fortsatte han med det.

Han hadde vurdert å slutte med snus. Miniserte faktisk ganske mye, iflg seg selv. Men han lo veldig godt når jeg spurte hva vitsen var.....han har jo brukt snus i sånn ca 90 år!

Jeg fikk høre nytt om medbeboerne og om pleierne. De som var på avdelingen den gang han kom dit, er fortsatt de grommeste.

Og så - ikke minst - historier fra skogen i gamle dager!!

På tur langs verken i Hoff

Hjelp..........

Jeg oppgraderte nettleseren min og alle autoinnlogginger forsvant.
Før oppgradering logget jeg meg på for autopålogging til noen nettsider.
Når jeg åpnet nettsiden, var det bare å trykke 'logg på'.
Nå må jeg huske både brukernavn og passord.
Tungvinde saker.........

Joda......... jeg kan bruke antivirusprogrammet og gå inn derfra.......men.......... alt var så mye enklere før........

Alderen som tynger........??

Høst

Ntauren begynner å vise høstfarger.





Insekter og småkryp dukker stadig opp som motiv. Egentlig forstår jeg ikke hvorfor jeg i det hele tatt fotograferer de? Jeg liker de jo slettes ikke!!
Er det noe rart at en blir forvirret, når naturen er forvirra?


Nei! Dette er ingen meitemark, men en koppergyllen orm som ca 50 cm lang. Litt googling....... dette er en stålorm
Han er jo litt søt da!!

Slik ser jeg det...........

Mange tror at jeg lever et spennende liv. Fakta er at det er ganske så stille og rolig, nesten beint fram kjedelig. Men - hovesaken for meg er at jeg lever.... ikke bare eksisterer.
Jeg finner på endel ting å gjøre, noe - sånn som treningen MÅ jeg gjennomføre, å være ute i skogen eller ved elva, gir meg glede. Andre ting jeg gjør, kunne jeg kanskje like godt ha latt være, men - igjen det handler om å leve - ikke bare eksistere.

For det meste reiser jeg på jobb om morgenen, hjem etter arbeidstid. Forsøker å trene noen ganger pr uke. Spiser middag sammen med en fast gjeng en gang i uka.
Dette er i all hovedsak slik jeg lever.
....... og ja, selvfølgelig, dukker det opp ett eller annet som jeg har lyst til å gjøre eller jeg ser at jeg holder på å bli veldig usosial........ da....
Jeg har hørt at jeg har lopper i blodet, maur i kroppen og lider av Pippi-syndromet (lar tanke og handling gå hånd-i hånd).
Dette stemmer ikke. Når jeg foretar meg noe, så vurderer jeg veldig konsekvenser på forhånd. Det er lite som er impulsivt.

Jeg søker ikke spenning. Tror jeg har opplevd mere 'spenning' i livet enn hva noen kan tenke seg.

Med et annet liv, jeg vet ikke hvordan jeg hadde vært som menneske , heller ikke om livet mitt hadde vært bedre?

Mitt liv, har gjort meg til det jeg er i dag.

Når en ser på hva jeg skrev den 27.april .... Profileringen av Fysak ble ikke noe av. Det var ikke jeg som hadde ansvaret for det heller.
Skituren 2. mai gjennomførte jeg da sånn delvis.
At jeg skal kjøre cross, joda, det skal jeg..utpå høsten en gang....??
Drømmen om å løpe måtte jeg til slutt innse at var helt urealistisk. Nå vet jeg årsaken. Kanskje neste sommer? Kanskje kan jeg delta i Fjellrypa neste høst? I år måtte jeg bare gi beskjed til de jeg hadde utfordret til å bli med, at sorry, jeg har ikke lov å gå den nå. Det ble for tidlig etter stentingen.

For endel av dere som leser bloggen min, så ser dere kun det jeg skriver her. Dere får aldri noe særlig av tankene og følelsene mine. Hva tror dere at dere leser og forstår? Det er bare de som kjenner meg, som kan ane hva som ligger bak.

"Du kan se mine øyne stråle,
du kan se min munn le,
men gråten i mitt hjerte, får ingen se."
(Fritt oversatt etter ukjent forfatter)


Allikevel - kan dere ikke se at jeg trives slik jeg har det?
At jeg har de mulighetene jeg stort sett ønsker til å velge om jeg skal mure meg inne (slik jeg gjør i perioder) eller bruke noen timer sammen med mennesker jeg liker og trives sammen med eller gjøre noe jeg har lyst til....et alternativ til å være hjemme?
Når det dreier seg om å løpe. .......
Har gått turer siste uke.
Jeg merker at jeg i de siste drøye 2 ukene har mistet noe styrke i beina, men kommer fort tilbake.
Var ute og gikk og løp vekselsvis i går, uten å ta det noe hardt.
Jeg løper lettere nå enn i slutten av mai.

Nå begynner jeg å forstå mere vitsen med å føre treningsdagbok.
Jeg får bruke den runden jeg hadde i går som mal på formen til enhver tid.. eller like mange skritt på samme tid.

Russerleiren i Våler og soldatgravplassen på Haslemoen

De russiske krigsfangene i Våler er en ukjent historie for mange. På Haslemoen var denne leiren med flere hundre krigsfanger. De kjempet mot tyskerne og tapte. Da freden kom, fortsatte marerittet for de russiske krigsfangene. Da de kom til sitt hjemland, ble de ”dømt” som forrædere fordi de hadde blitt tatt til fange levende. Straffen de fikk var enten henrettelse eller straffearbeid i Sibirs mange konsentrasjonsleire.

Bildet er tatt av Tor Spilsberg i maidagene i 1945. I tillegg til denne ”Russerleiren” var det en fangeleir i Ranum hvor det var mange litauere. Legg merke til det dobbelte piggtrådgjerdet. Mellom gjerdene patruljerte ”blodhunder”, sjefere som var dressert til å angripe.

Nærmere 90.000 utenlandske krigsfanger befant seg i fangenskap i Norge da tyskerne kapitulerte. Over 90% av den var russere. I kapitulasjonsdiktatet var det slått fast at fangene skulle forbli i leirene inntil videre. T stedet for de tyske vaktmannskapene skulle eldste offiser blant fangene overta ledelsen av leiren

Hver leir skulle utstyres med forsyninger for en måned. Administrasjonen av leirene ble delvis overlatt til Røde Kors-avdelinger , dels lokale Milorg-avdelinger. Det viste seg snart at norske myndigheter her stod ovenfor et betydelig problem. Rapportene fra leirene var rystende lesning: Forholdene var ubeskrivelige. Etter flere års sult, kulde og mishandling sto tusenvis av fanger i fare for å bukke under hvis de ikke fikk effektiv hjelp. I en russerleir i Nordland var bare 20 av 426 fanger ”friske og arbeidsdyktige”. Tuberkulosen herjet, og svært mange av fangene i Våler hadde langt fremskredet tuberkulose. Siden 1942 hadde om lag 150 russiske fanger klart å flykte til Sverige, de fleste fra Nord-Norge. Et ukjent antall flyktninger omkom av sult og frost i grenseområdene, eller ble skutt av tyske vaktpatruljer. I Sør-Norge var en del rømte fanger kommet i kontakt med ”gutta på skauen”. Milorg-avdelinger innrullerte flere russere mot slutten av krigen.

I overensstemmelse med repatrieringsavtalen fra møtet på Jalta i februar 1945, ble noe over 82.000 russiske fanger utlevert fra Norge til Sovjetunionen.

(Kilde: Våler menighetsblad; Frigjøringsjubileet 1945 – 1995)

PÅ Halemoen er det en krigsgravplass hvor 17 russiske soldater er begravet.
I 1950 reiste bygdefilk i Åsnes og Våler en stein som minnesmerke over disse.
Ovenfor: Endel av teksten på steinen.

Under: Fra gravplassen


Enkle gravsteiner