tirsdag 15. desember 2009

Dei gamle fotefara

Eg kjenner dei gamle fotefara. Mange steg har laga stier - stier eg kjem attende åt heile tida. Somme stunder trur eg at eg har finni ein annen veg å gå.
Men kvar gong eg freistar å gå ein ny veg, så vert den nye vegen stengd.

Eg veit ikkje kva som stengjer.
Kan hende er det at stiane er for store?
Spora er gått for mange gonger?
Det finns vel ingen veg som er heilt slett?
Venter eg meg for mykje?
Har eg for store krav?
Det er så mykje som vert sagt - og eg 'kjenner' det igjen ......frå tidligare..... frå .ein anna gong.......eit anna liv.......

Dei gamle fotefara er kjende.
Dei gamle fotefara gjer meg trygg.