Men kvar gong eg freistar å gå ein ny veg, så vert den nye vegen stengd.
Eg veit ikkje kva som stengjer.
Kan hende er det at stiane er for store?
Spora er gått for mange gonger?
Det finns vel ingen veg som er heilt slett?
Venter eg meg for mykje?
Har eg for store krav?
Det er så mykje som vert sagt - og eg 'kjenner' det igjen ......frå tidligare..... frå .ein anna gong.......eit anna liv.......
Dei gamle fotefara er kjende.
Dei gamle fotefara gjer meg trygg.