Angst

Angsten kveler meg,
den gjer meg kvalm.
Eg kan ikkje anda.
Eg fer ikkje luft.
Eg veit ikkje kva eg skal gjera,
ingenting nytter.
Alt kva eg plar gjera,
har ingen verknad.
Eg berre veit
at angsten skal ikkje styra
kva eg skal og ikkje skal gjera.
Angsten seier 'Gjøym deg!'
Eg seier 'Nei!
Angsten seier 'Spring!'
Eg seier 'Nei, eg sit'
Angsten seier 'Gret.'
Eg seier 'Nei du. Eg ler.'
I denne angstfulle verda,
dreg angsten og eg
kvar vår veg.
Kven vil vinna?
Eg berre veit
Det er eg som skal bestemma.
Angsten har ikkje liv.
Han lev sitt liv i meg.
Utan meg, ingen angst.
Og - utan angst,
er det meg?

Dikt om Trysil

Heil og sæl mi fagre bygd,
myrk og stusleg, stengd og still,
det er jamt til deg eg vil.
Heimatt lyt eg alltid snu,
kvar i verda vid eg vankar.
Trysil kjære, der er du
som eig alle mine tankar.

Heil og sæl mi fagre bygd
gøymd og gløymd bak myr og mo
i den kalde vintersno.
Liksom barn i armods kår
tungt i sorg og lengsel smiler,
ligg du bunden år for år
attom mange lange miler.


Heil og sæl mi fagre bygd!
Ligg og angar søtt i sol
i din grøne sommerkjol.
Ligg og løyner deg og frys
under snøkvit fonn og skare,
månesylv og stjernelys
syner vegen, gyller fare.


Heil og sæl mi fagre bygd
inni skogen døkk og still
det er jamt til deg eg vil.
Samla skal vi vegen gå
inn der sjølv i draum du smiler
under åsen myk og blå
attom mange lange miler.

(Sven Moren)

La meg være

Takk for at jeg får være med.
Det jeg helst vil er å sitte stille - en tid.
Bare sitte og se på.
Bare være her hos dere.
Kan jeg bare få lytte litt først?
Jeg liker dere, men er redd likevel.
Redd for å miste noe av det jeg er.
Jeg tør ikke si noe om det.
La meg få sitte her så lenge.
La meg bare bli vant til skyggene.
La meg være litt til.
Da kan jeg.
Kanskje.

(Haldor Skard; 'Glede';1992)

'Bedre halvdel'?

For mange måneder siden leste jeg i et diskusjonsfora om når en kunne begynne å kalle sin partner sin 'bedre halvdel'. I kveld leser jeg på en startside 'Er din bedre halvdel her?'

Så sitter jeg her da og lurer på:

• er en partner en bedre halvdel?
• hvorfor søker en etter en som er bedre enn seg selv?
• er det vanlig at en nedvurderer seg selv i et forhold?
• er det gamle fraser en tar med seg og forøker å 'idyllisere' et forhold med?
• vil et forhold være givende for begge parter med denne skeive verdifordelingen?
• vil et forhold av denne sort vare?
  
• er det kvinner/jenter/damer som helst bruker denne formuleringen?
• ønsker en virkelig å ha en partner som er en motsatt kopi av seg selv?
• er det ikke forskjellene som er tiltrekkende?
  

Jeg mener at når en kaller sin partner en bedre halvdel, så nedvurderer en seg selv.
Min mening er at en i et kjæresteforhold/samboerskap/ekteskap skal/bør det være to individer som er sammen på grunn av hver enkelts verdi, ikke fordi den ene er mere verdt.
Ved å opphøye den ene, så nedgraderes automatisk den andre.
Jeg mener at hvert menneske har sin egen verdi, nettopp på grunn av hva det er, hva som er iboende i hvert enkelt menneske.
For meg har hvert menneske sin verdi utfra hva og hvordan de er som menneske, ikke hva de har av materielle verdier.


Bare så det er sagt:
Jeg håper at det aldri vil være noen som kaller meg sin bedre halvdel!
Jeg kommer aldri til å kalle noen min bedre halvdel!

I dag gir jeg en kaktus til

The Norwegian Labour and Welfare Organisation (NAV- Regjeringen.no) som faktisk sjekker på nettet om det finnes negativ omtale av NAV-tjenesten (søkeord: NAV Dårlig service)
Så kjære hvem du nå enn ver, ble du fornøyd av å lese bloggen min?

Denne uken......

Denne uken, denne arbeidsuken kjennes spesiell. Vanligvis har jeg tatt ut ferie når skolene har vinterferie, men ikke i år. Det er flere årsaker; jeg skal ha noen feriedager om noen uker og jeg har noen tidsfrister jeg må holde jobbmessig (prosjekt).

I dag oppdaget jeg at det jeg ikke fikk gjort ferdig i dag, kan jeg fortsette på i morgen og blir jeg ikke ferdig i morgen, kan jeg gjøre det ferdig og sende det onsdags morgen.
Onsdag er det miljørettet helsevern og oppgradering av fagsystemet som står som avtaler i boka mi.
Torsdag er det et møte på slutten av dagen, men både torsdag og fredag står som disponible for opplæring.

Med andre ord; Dette ser ut til å bli en uke hvor jeg forholder meg til ett skrivebord (unntatt eksterne møter hvor jeg holder meg til papirversjon) og en uke hvor jeg ikke skal/må forholde meg til mange mennesker og problematikk hver dag.

Jeg ser fram til en uke hvor jeg har mulighet til å være bare litt sosial med kollegaer, uten at alt dreier seg om oppgaveløsning.

Jeg håper på en uke hvor jeg fortsatt har litt energi igjen når jeg kommer hjem fra jobb.

Blomsterspråk og sånt

I dag har jeg lært og lest om blomsterspråket.
Ikke ante jeg at farge, antall og sort betydde så mye.
Bestandig når jeg gir bort blomster, er det følelser som ligger bak mitt valg.

En gang ga jeg bort en kaktus med skikkelige lange pigger til en venninne som lå nyoperert på sykehuset. Hun kom seg fort opp av senga og hjem, fordi kaktusen hengte seg fast i det meste og dermed fikk hun liten tid til å bare ligge der og slappe av!

Noen ganger gir jeg bort potteplanter. Kanskje fordi jeg har et ubevisst ønske om mere nærhet (flytte inn?), eller at planten får meg til å tenke på vedkommende mottager.

Når jeg kjøper avskårne blomster, så velger jeg sammensetning utfra hvordan jeg oppfatter vedkommendes personlighet.

Så hva da når både farge, sort og antall blir tolket?

Å lete

I over tre måneder har jeg lett etter en powerpoint presentasjon. Sist jeg brukte denne presentasjonen var da jeg hadde en to-timers forelesning i temaet en gang mellom 2 og 3 år siden.
Jeg har visst at jeg hadde den på min private laptop (fordi jeg den gang ikke disponerte laptop i jobbsammenheng), harddisken crashet og alt innhold forsvant.

Jeg har vært overbevist om at jeg hadde sendt den til min jobb-mail, men har ikke funnet den igjen selv om jeg har bladd gjennom alle mapper.

Papirversjonen fant jeg heller ikke.

Jeg sendte den til noen av de som deltok på min forelesning, slik at de kunne skrive den ut, men har aldri kommet så langt.

Jeg har sjekket mail, både inn- og utboks, både jobb og privatadressene.

I dag fant jeg hele powepointpresentasonen og alle grunnlagsdokumentene (faktaark mm) i min mailboks!

Forklaringen er enkel. Mail som er mere enn 6 mnd legger seg skjult. I dag var ikke all gammel mail skjult lenger.

Nå ligger alt sammen lagret i mine dokumenter.

Kanskje kan jeg bruke denne forelesningen en annen gang også? Hvis den ikke forsvinner.....

Lei

Jeg har vært lei meg. Opplever at jeg går tilbake til tidligere tider. Jeg forklarer og forklarer og opplever at jeg ikke blir trodd. At det stilles spørsmål med det jeg sier /forteller om meg selv, om hva jeg mener, tror, tenker og gjør. Jeg opplver at andre bestemmer hva jeg skal mene, tro, tenke, gjøre og interessere meg for. Helt ubevisst venter jeg på at det skal spørres om jeg kan dokumentere hva jeg tenker, mener, tror og gjør.
Ærlig talt, dette har vært et tilbakelagt stadium/opplevelse for lenge siden, i et 'annet liv'.
Nå lever jeg oppi det samme kaoset enda en gang, og hvorfor?

Antar at jeg prøver for mye å forklare og begrunne, men..... når det ikke nytter bare å si at 'sånn er jeg', så kommer forklaringene helt automatisk.
Nå orker jeg ikke mere! Nå er det pinadø slutt!
På min 2 timers kjøretur i ettermiddag/kveld så har tankene vandret nokså mye. Jeg merket at jeg satt og beit tennen sammen og fikk hodepine.
Så nå er jeg ikke lei lenger, jeg er forbanna og sint!

Har ikke andre såpass respekt for meg, at de tror meg på det jeg sier, så kan de bare ryke og reise! Jeg ser ikke lenger noen grunn til å bruke mere tid på å rettferdiggjøre at jeg er som jeg er!

Kommuneøkonomi

De senere år har *Staten* ved Storting/Regjering gitt kommunene mere selvstyre, på papiret.
Tidligere fikk kommunene overført øremerkede midler til forskjellige aktiviteter. Nå er det en 'samlepott' som i all hovedsak overføres kommunene og utfra dette skal all tjenesteproduksjon planlegges og drives forsvarlig jfr statlige føringer (les: Krav).
Kommuneøkonomien er blitt dårligere og dårligere. Rammeoverføringene dekkker ikke for økte lønnsutgifter eller økt aktivitet.
Eks. Handlingsplan for opptrapping av psykiatritjenesten i kommunene. Kommunene har fått (og får til og med i inneværende år) øremerkede tilskudd for å bygge opp en psykisk helsetjeneste i kommunene. MEN - for hver krone kommunene får, må de yte selvkostnad. Altså, for å få disse midlene for økt aktivitet, må de også sørge forat det finnes en egenandel. All bruuk av øremerkede midler skal rapporters. Er ikke midlene brukt jfr retningslinjer og krav, blir det trekk i utbetaling.

Nå har endellig KS kommet på banen med et innspill. Kanskje på tide?

Om demens

For 12 - 14 år siden var jeg med i en kompetansegruppe om demens.
Mye ga meg refleksjoner og her et et dikt jeg har tatt vare på.

Jeg blir en annen

Jeg blir en annen
når dette kommer
over meg.
Men også den andre
er meg.

Jeg blir til en
du ikke kjenner.
men også den du
ikke kjenner
er meg.

Takk fordi du
prøvde å forstå
dette.
Selv om jeg
ikkee gjorde det
lettere for deg.

Nå vet jeg
mere
jeg har ftt hjelp.
Det går lettere nå.

Men fremdeles
trenger jeg å få være
i fred hos meg selv
til de vonde dagene
glir over.

Takk fordi du
ser meg som den
du elsker
også når jeg er
en annen
enn den du tror.

(Ukjent)

Feelings

Feelings hurts,
feelings burns.
Feelings make me scared.

Feelings hurts,
feelings burns.
Feelings crush my heart.

Feelings hurts,
feelings burns.
Feelings make me fly.

Feelings hurts,
feelings burns.
Feelings go to die.

Feelings hurts,
feelings burns.
My feelings're still alive.

Øynene dine

Dine øyne sier meg så mye.
Når du sakte stryker mitt kinn,
stråler de av varme og ømhet.

Dine øyne gir meg så mye.
Når du ser i mine øyne, '
da sier du at jeg er så fin.

Dine øyne gir meg sjelen din.
De viser at du undrer deg.
’Vet du hva du gjør med meg?’

I dine øyne ser jeg håp og tro,
men også redsel og vemod.
Vil det bli bra med oss to?

Når jeg ser i dine øyne
kan jeg aldri gi det et svar.
Jeg vet ikke hva livet gir og tar.

Når jeg ser i dine øyne,
når jeg møter ditt blikk,
så vet jeg, jeg er glad jeg fikk.

Når jeg ser i dine øyne,
håper jeg at du i mine
kan se den glede du meg gir.

Full kontroll???

Så er jeg kommet fram (for 'lenge' siden) og er vel installert på hotellet. Har fått med meg nesten 2 timer med forelesninger om loverket og hvilke krav det stiller til oss som tjenesteytere mht dokumentasjon i en internkontroll.
Kjenner det bobler innvendig i forhold til de neste to dagene!!

Nå har jeg nesten en hel halvtime igjen før jeg får mat og hva benytter jeg den tiden til? Jo, surfe på nettet.

Selvfølgelig har jeg med meg minst en laptop!
Det er endel av utstyret vi skal bruke de neste to dagene.

Samtidig har jeg med min egen, private.
Fordi: Jeg hadde noen drømmer før jeg reiste om sol, fjell, snø og is. Så langt har det bare vært regn, sludd, snø og tåke.

Jeg har ikke installert fotoprogram på jobbpc, men på min egen. Derfor to laptop'r medbrakt + 2 fotoapparater og div andre ting og tang.

Den nødvendige musikken ordner jeg ved å bruke Youtube og spillelistene jeg har lagret der.
Altså: Tilsynelatende full kontroll!!

Som en kompensasjon.... mitt 'hjem' de neste to døgnene.

Afraid

Jeg vet ikke hva som skjer med meg.

Jeg har i det siste vært veldig bevisst på hva jeg spiser, for å slippe å klø/tetne i halsen og/eller få urticariautbrudd.
Stort sett har det gått bra. Noen ganger klør jeg veldig i halsen, får den tørrhosten, tetner og slimer og jeg klør også mye i perioder etter jeg har spist.
Blodprøvene sier at jeg har en sterk allergi, men ikke noen matvareallergi.

Allikevel er jeg like trett/mere trett enn tidligere.
Jeg vet at angsten stjeler mye krefter/jeg bruker mye energi på å holde den i sjakk på dagtid/når jeg er sammen med andre/må konsentrere meg om jobb.
Jeg bruker vel like mye energi på å 'la den leve' på ettermiddag/kveld/natt, fordi jeg vet at det er eneste måten å komme videre/ bli bedre.

Når jeg blir veldig trett, pleier jeg å legge meg og sove.
Samtidig så har jeg ikke så mye ork til fysisk aktivitet av noe slag. Allikevel, noe kan jeg gjøre og noe gjør jeg.

Lørdag våknet jeg tidlig, kjente det svei litt i magen, men skyldte det bl a på inntak av rødvin og kaffe mm fredag kveld. Etter å ha sovet noen timer mere spiste jeg frokost.

Etter en stund begynte jeg å montere et databord. Dette er jo ikke noe tungt arbeid!!
Etter en stund kjente jeg at jeg ble veldig varm og finn skikkelig vondt øverst i magen (les smerter som jeg hadde da jeg hadde magesår). Jeg satte meg/delvis la meg på sofaen for å slappe av, men merket at jeg bare ble mere kvalm og uvel. Neste sted for 'etablering', var å flate ut på golvet.

Det var ikke noen ok opplevelse å ligge der, uten ork til å bevege meg, kjenne at svetten rant, at hjertet dunket og slo på sitt vis og samtidig føle meg helt krystallklar i hodet og kunne obervere og tolke det som skjedde rundt meg.

Jeg har ikke vært sånn tidligere.
Jeg vet at jeg blir veldig slapp og svimmel, hvis jeg kaster opp, men det gjorde jeg ikke denne gang.

Samtidig 'henger' endel av slappheten igjen.

Men allikevl ikke verre enn jeg kunne måke litt snø i går ettermiddag og litt mere i dag. jeg har vært på jobb og tror jeg har fungert 'ganske' bra. Tror jeg har fått utført det jeg skulle utføre i dag, at jeg ikke har glemt noe.

Men ny teori har dukket opp i løpet av kvelden, så nå har jeg igjen full kontroll. Skal bare ha en ny legetime.

Oppdatering 5. feb.
Min plan om legetime neste uke fungerte ikke!
Resultat av dagens legebesøk:
Har igjen 'donert' noen ml blod til et eller annen laboratorium.
BT normalt.
Normalt EKG.
Jeg fikk beskjed om at hjertet mitt slo som et harehjerte!

I morgen reiser jeg til Vågå.

Tida er mi

Tida er mi
Kanskje er tida også di?
Mi tid og di tid
er ikkje same tid.

Eg brukar mi tid,
du brukar di tid.
Saman har vi felles tid.
Tida er vår.