Venner

Dette har jeg lagt ut tidligere, men synes at det fortjener en 'ny' publikasjon.....

Venner

Venner er som undertøy:

De er alltid nære deg........

God venner er som kondomer:

De beskytter deg.......

Beste venner er som viagra:

De reiser deg opp når du 'er nede'.....

Godt å vite at det finnes noen som er tøffere enn meg!!

Her og nå

Fortsatt 25 blå kalde grader ute.

Det merkes at jr ikke hjemme og har 'fyringsvakt' om natta.

Når jeg våkner, ligger kattene enten tett inntil meg i senga eller på badegolvet.

De er dessuten meget interesserte i hva jeg foretar meg når jeg tenner opp i ovnen om morgenen. Det er nesten som om de forsøker å lære hvordan det gjøres.

Forkjølelsen holder seg "bra". Jeg våkner om natta enten fordi jeg har vondt i ene øret eller at det gjør vondt når jeg hoster. Blir jeg ikke bedre i helga, må jeg igjen spørre legen om å endre % på sykmeldinga for en uke eller noe slikt.

Jeg vet at jeg tolker andres atferd utfra mine egne erfaringer i lignende situasjoner med andre mennesker. Samtidig vet jeg at andre gjør det samme i forhold til meg.

Opplevelser som ikke har vært så bra, ønsker jeg ikke å ha mere av.

Jeg vet at jeg 'finner' det jeg leter etter, men ikke ønsker å 'finne'. Jeg 'ser' det jeg 'ser', så enkelt, så vanskelig. Når dette blir områder jeg føler meg sårbar på, så snakker jeg heller ikke om det som skjer og hva jeg oppfatter og hvordan jeg tolker det.

Jeg vet at det jeg 'ser' nødvendigvis ikke er sannheten.

Jeg går utfra at andre gjør det samme.

"Det er sannelig ikke greit å være menneske. Prøv det den som vil."

Uansett - her og nå 'trøster' jeg meg med kaffe i stort uglekrus, innholdet i en STOR pose seigmenn og sport på TV.

Tanker om trygghet

Trygghet blir definert som følelse. Begrepet er i midlertidig sammensatt og komplekst.

Litt oppsplittet kan en snakke om indre og ytre trygghet, altså tryggheten en har i seg selv og tryggheten til omverdenen.

Tryggheten til omverdenen kan vel splittes enda mere? Segesten (1984) bruker begrep som miljøtrygghet, dvs at en har trygghet forat de (materielle) ressurser finnes når en trenger de.

Videre kunnskaps- og kontrolltrygghet som handler om å få beskjeder, bekreftelse og kunnskap.

Begrepet relasjonstrygghet taler vel for seg selv? (Handler om fysisk trygghet, omsorg, nærhet).

Maslow (1970) snakker om trygghet som behov: sikkerhet, stabilitet, avhengighet, beskyttelse, frihet fra angst og kaos, behov for struktur, orden, lover, grenser, styrke i beskyttelsen og så videre.

Segesten (1984) sier om trygghet som opplevelse: balanse, varme, glede, lykke, ro, harmoni, sjelefred, tillit, hvile, frigjøring av energi.

Mine tanker om trygghet er som følger:

Fravær av trygghet blir opplevd som utrygghet. Totalt fravær av trygghet, finnes det? Finnes det noen som har den ultimate trygghet? (Jeg relaterer til voksne mennesker, ikke barn).

Jeg tror at enhver skaper sin egen trygghet.

De fem overnfor nevnte trygghetsbegrepene henger delvis sammen, men allikevel er de ganske frittstående. Enhver kan føle indre trygghet, men være utrygg på omgivelsene.

En kan være trygg på 4 av de 5 områdene. F. eks. : En har både indre og ytre trygghet, miljøtrygghet og relasjonstrygghet, men mangler kunnskaps- og kontrolltrygghet.

Mennesker som mangler kunnskaps- og kontrolltryggheten blir ofte, i relasjon til andre, definert som kontrollfreakere eller også sjalu. For de som mangler denne tryggheten handler det mere om kommunikasjon, ærlighet, åpenhet, at beskjeder blir gitt, at ting blir litt forutsigbare.

Når det blir sagt en ting, gjort en annen, så forsvinner noe av tryggheten. Dermed påvirkes også relasjonstryggheten og den blir noe fraværende.

Jeg mener at enhver finner områder for å kompensere for manglende trygghet på enkelte områder. En total miljøtrygghet - hvor mange er egentlig helt trygge på at nødvendige ressurser er tilgjengelige når en trenger de? Eller at det finnes et annet menneske når en trenger nærhet? Noen å snakke med? En hånd å holde i? Hvor mange er helt trygge på at verdenen rundt en er likedan i morgen, neste uke eller neste år?

De aller fleste kan leve med utrygghet, noen ganger i større grad, andre ganger i mindre grad. Jeg tror det er den totale opplevelsen av trygghet som avgjør om en er utrygg eller ikke. Dess større trygghet en har på de forskjellige områdene, dess mere er behovet for trygghet tilfredsstilt.

De som gjennom kriser/traumer får sen-reaksjoner (PTSD) vil som regel for resten av livet være preget av den ekstreme utryggheten de engang opplevde.

Disse menneskene skaper også sin egen trygghet, av og til med å velge vekk det som gir utrygghet.

Slik ser jeg det...........

Mange tror at jeg lever et spennende liv. Fakta er at det er ganske så stille og rolig, nesten beint fram kjedelig. Men - hovesaken for meg er at jeg lever.... ikke bare eksisterer.
Jeg finner på endel ting å gjøre, noe - sånn som treningen MÅ jeg gjennomføre, å være ute i skogen eller ved elva, gir meg glede. Andre ting jeg gjør, kunne jeg kanskje like godt ha latt være, men - igjen det handler om å leve - ikke bare eksistere.

For det meste reiser jeg på jobb om morgenen, hjem etter arbeidstid. Forsøker å trene noen ganger pr uke. Spiser middag sammen med en fast gjeng en gang i uka.
Dette er i all hovedsak slik jeg lever.
....... og ja, selvfølgelig, dukker det opp ett eller annet som jeg har lyst til å gjøre eller jeg ser at jeg holder på å bli veldig usosial........ da....
Jeg har hørt at jeg har lopper i blodet, maur i kroppen og lider av Pippi-syndromet (lar tanke og handling gå hånd-i hånd).
Dette stemmer ikke. Når jeg foretar meg noe, så vurderer jeg veldig konsekvenser på forhånd. Det er lite som er impulsivt.

Jeg søker ikke spenning. Tror jeg har opplevd mere 'spenning' i livet enn hva noen kan tenke seg.

Med et annet liv, jeg vet ikke hvordan jeg hadde vært som menneske , heller ikke om livet mitt hadde vært bedre?

Mitt liv, har gjort meg til det jeg er i dag.

Når en ser på hva jeg skrev den 27.april .... Profileringen av Fysak ble ikke noe av. Det var ikke jeg som hadde ansvaret for det heller.
Skituren 2. mai gjennomførte jeg da sånn delvis.
At jeg skal kjøre cross, joda, det skal jeg..utpå høsten en gang....??
Drømmen om å løpe måtte jeg til slutt innse at var helt urealistisk. Nå vet jeg årsaken. Kanskje neste sommer? Kanskje kan jeg delta i Fjellrypa neste høst? I år måtte jeg bare gi beskjed til de jeg hadde utfordret til å bli med, at sorry, jeg har ikke lov å gå den nå. Det ble for tidlig etter stentingen.

For endel av dere som leser bloggen min, så ser dere kun det jeg skriver her. Dere får aldri noe særlig av tankene og følelsene mine. Hva tror dere at dere leser og forstår? Det er bare de som kjenner meg, som kan ane hva som ligger bak.

"Du kan se mine øyne stråle,
du kan se min munn le,
men gråten i mitt hjerte, får ingen se."
(Fritt oversatt etter ukjent forfatter)


Allikevel - kan dere ikke se at jeg trives slik jeg har det?
At jeg har de mulighetene jeg stort sett ønsker til å velge om jeg skal mure meg inne (slik jeg gjør i perioder) eller bruke noen timer sammen med mennesker jeg liker og trives sammen med eller gjøre noe jeg har lyst til....et alternativ til å være hjemme?
Når det dreier seg om å løpe. .......
Har gått turer siste uke.
Jeg merker at jeg i de siste drøye 2 ukene har mistet noe styrke i beina, men kommer fort tilbake.
Var ute og gikk og løp vekselsvis i går, uten å ta det noe hardt.
Jeg løper lettere nå enn i slutten av mai.

Nå begynner jeg å forstå mere vitsen med å føre treningsdagbok.
Jeg får bruke den runden jeg hadde i går som mal på formen til enhver tid.. eller like mange skritt på samme tid.

Silregn!!

Været er sånn sovelengevær, sein frokost, mye kaffe og P. D. James "Arvesynd"

Jeg som hadde planlagt å ta en skikkelig lang tur i dag for å bruke opp litt energi jeg tydeligvis har. Mangler motivasjon til å traske alene på ukjente stier.
I stedet blir det innedag med blåselampe for å fjerne kitt på et gammelt vindu. Så langt har jeg klart å ødelegge endel sprø glassruter, så det var kanskje bra at jeg tok med begge vinduene?
Men - jeg har i hvertfall lært meg hva jeg IKKE skal gjøre, så spørs det om jeg har lært meg hva jeg skal gjøre?

***********************
Annet:
Så 'tar jeg det helt med ro'..... men selv om jeg kan være meget tålmodig, er jeg også utålmodig!
...... og kan ikke gjøre noenting med det............



Av og til kan et bitte lite livstegn gjøre alt!

En varm og helskjønn lørdag.........

Etter en lang og sein frokost, stod Skogmuseet for tur.

Flott trekløver, ikke sant?

Kafferast ved Prestfossen.

Det var avkjølende bare å ligge og sløve på noen steiner i vannkanten.

Prestfossen.

Her refreres det til skogbruk, men samme filosofi gjelder både kultur og historie.

Rast nedenfor Prestfossen.

Vildnype.

På kvelden ble det Eidsfossen for grilling, fisking og kos.

Litt blomster........



Drikke...........
.......og mat...........
Spor i sanden.......


....noen har det karrig....
.......... månen............ (Stående måne, liggende matros........).........For henne var det en varm dag........

Solnedgang over Eidsbrua og Eidsfossen.

Villt og vakkert.

.......... fargeklatt i sanda...........


Så var sola nesten borte og det ble tid for å gå hjem........ sitte ute, lytte til musikk og drikke øl......... før en roet ned for nattesøvn.....

Om tanker og ideer........

" Utfordringen ligger ikke i å se det ingen ser, men å tenke det ingen har tenkt om det alle ser." (Schopenhauer)

"Ikke vær redd for de nye ideene. Vær redd for de gamle. De holder deg fast der hvor du er og stopper deg fra å vokse og bevege deg fremover. Konsentrer deg om hvor du vil, og ikke om det du frykter."
(Anthony Robbins)

"Ideer er som kaniner. Har du først fått et par og lærer å håntere dem, vil du snart ha flere dusin."
(John Steinbeck)

"En ny ide er sårbar. Den kan drepes av en gjesp eller et uvennelig ord. Den kan bli stukket i hjel ved en fleip eller bekymret i hjel av sjefens rynkede panne.!
(Charles Browder)

"Den største utfordringen når det gjelder det å tenke er forvirring. Vi prøver å gjøre for mye på en gang. Følelser, informasjon, logikk, håp og kreativitet blandes sammen inni oss. Det er som å sjonglere med for mange baller på en gang."
(Edward de Bono)