På gammle 'stier'.......

Etter et besøk hos min far, reiste jeg 'hjem'. Intensjonen var å se etter multe, men på tunet stod det tre ukjente biler parkert litt sånn hulter til bulter. Med det samme trodde jeg det var min bror eller hans datter som var der, men - døra var låst og ingen mennesker å se. Jeg låste meg inn og sjekket huset. Alt var i orden. Uthusene var ok.

Dette heter 'grisehuet'. En gang i tiden fantes det gris her, men det husker jeg ikke. I min barndom ble det lagret kunstgjørsel i sekker her inne. Når det var tordenvær, halte min mor med hele familien hit ut. I dette huset fantes ingen elektrisitet.
Jeg husker at jeg lå på gjødselsekkene helt opp under taket mens tordenen slo og regnet pøste ned.
Jeg tok med en bøtte og sjekket litt etter multe på veien ned til 'tjønnet'. Jeg fant ut at jeg burde sjekke hvem det var som visste at huset stod tomt og bare parkerte slik de gjorde.

Dennen loken var engang i tiden meget skummel. Jeg trodde faktisk at nøkken bodde her. Kan det komme av at en av mine søstre var meget flink til å fortelle skumle historier?

Stien som engang var, er nesten grodd igjen.
Enda en av de skumle lokene på veien ned til tjønnet.
Over og under: De første glimtene av tjønnet. Bare nydelig!
..........på skrå vestover.....
I min barndom var åsen på andre siden snauhogget og en stor skibakke.

.....sørover........
Lurer på om noen ender har hekket her i det siste?
Da jeg kom ut av skogen, kunne jeg se et 10-tall fiskere på odden. Avstanden var litt for stor til at jeg kunne gjenkjenne noen, ikke kunne jeg høre at de snakket heller.
Dermed gikk jeg ut på myra og spurte om det var fiskebett. "Nei!!!!" var svaret og den som svarte var ingen jeg kjente.

Plutselig ropte en dame på meg med navn og ba meg komme bort til de. Så jeg vasset over 'våthølet' i joggesko.......... og fiskerne? Det var en nevø og hans kone + venner.


Dagens optimist! Denen fiskeren trodde det ville bli storfangst hvis han parret en wobbel med en ørret..........(beklager dårlig foto).