Kultur minner for Hedmarks framtid

Jeg søkte forskjellige ting på nettet og plutselig fikk jeg opp Fylkesmannen i Hedmark's "Kulturminner for Hedmarks framtid.
Nedenunder er det et lite utdrag, fordi akurat dette har spesiell interesse for meg


Kombinasjonshus
1920-1930-tallets økonomiske situasjon med stor arbeidsledighet førte
til at staten støttet etableringen av bureisningsbruk. Brukene ble ofte
planlagt og oppført etter standard tegninger. I flere deler av fylket
ble det etablert hele grender med bureisningsbruk. Brukene var relativt
små, ofte bare med bolighus og enhetslåver. Omkring 1950 var det
20.000 bureisningsbruk i Norge, dvs. hvert 10. gardsbruk. Hedmark
kom på 3. plass blant fylkene med 2344 slike bruk.
Kombinasjonshusene er et eksempel på hustyper som ble tatt i bruk i forbindelse med bureisninga. Det er i Trysil man finner disse, men
lignende hus forekommer også i Åmot.
I Trysil ble det ble det bygd flere såkalte kombinasjonshus på 1930-
tallet. Det var vanskelige økonomiske tider, og lite arbeid å få, så
investeringer måtte gjøres med forsiktighet. Herredsagronomen i Trysil,
Harald Lunde, utviklet et typehus for småbruka med sammenbygd
fjøs, låve og våningshus. Han ble belønnet med en pris fra Land-
bruksselskapet for sin nyvinning.
Kombinasjonshusa var imidlertid ikke så gode å bo i. Problemer med
støy fra fjøset, lukt og dårlig isolasjon på ettervinteren og våren førte
til at de fleste ganske raskt bygde nye separate våningshus. Det er kjent 7 kombinasjonshus i Trysil i dag. De fleste ligger i Flendalen.
Flere er sterkt eller delvis ombygget, og har tapt noe av sin antikvariske
verdi. De mest intakte er kombinasjonshusa på Gran, Lysmyr og Krokstad.

Kombinasjonshuset på garden Gran ble oppført i 1936, men gardens historie begynte allerede i 1933. Første husdyret på garden var en gris som ble innkjøpt ett år etter at bygningen sto ferdig, og samme år kom den første kua. Garden Gran er et godt eksempel på et jordbrukslandskap omgitt av skog. Innmarka holdes i hevd og slås. Det ble også slått i utmarka til dyra. Allerede før kombinasjons-huset var ferdig, bestemte en seg for å bygget nytt våningshus atskilt fra fjøset. På grunn av krigen ble dette forskjøvet men nytt hus sto ferdig i 1956. Kulturmiljøet på Gran med dyrka mark i hevd, et intakt kombinasjonshus og et intakt 50- tallshus gjør Gran interessant som kulturmiljø. Det er foretatt svært få endringer på kombinasjonshuset. Bygningen har enkelte bygningstekniske finesser som var
forut for sin tid, og beliggenheten i miljøet øker verneverdien.

Verneverdi
Bygningstypen er meget spesiell. Den finnes bare i Trysil, og av de sju som finnes i dag er det bare noen få som er godt bevart.
Utfordringer:
• Ivareta bygningstypen
• Stimulere til forståelse for bevaring.
Verneforslag/tiltak:
• Sette i gang en utvalgsprosess med mål å få et fredningsvedtak, eller starte opp et kommunalt planarbeid for å sikre disse miljøene gjennom regulering til spesialområde
bevaring.