STØNNA
Ta vare på stønna.
Slæpp ’a inn når ’a banker på.
Rødd plass åt døkk midt i søkta,
før stønna er her og nå.
Le ’a sætta sæ litt nedpå,
uansett håssen ’a er.
Noe har ’a å gi dæ.
Det er dæffer ho er her.
Ta gøtt vare på stønna
og takk før den tida ho satt,
før akkurat dænna eine,
- ho kommer aldri att.
Du trudde lengi at stønna
var noe du skulle få,
bære du en gong vart ferdig
med det du dreiv på med nå.
Du fekk aldri tid tæl å oftne
de gongen ho banke på,
og skjønte før seint at stønna
støtt er her og nå.
(Hans Ludvig Fredheim)