søndag 6. september 2009

Slik ser jeg det...........

Mange tror at jeg lever et spennende liv. Fakta er at det er ganske så stille og rolig, nesten beint fram kjedelig. Men - hovesaken for meg er at jeg lever.... ikke bare eksisterer.
Jeg finner på endel ting å gjøre, noe - sånn som treningen MÅ jeg gjennomføre, å være ute i skogen eller ved elva, gir meg glede. Andre ting jeg gjør, kunne jeg kanskje like godt ha latt være, men - igjen det handler om å leve - ikke bare eksistere.

For det meste reiser jeg på jobb om morgenen, hjem etter arbeidstid. Forsøker å trene noen ganger pr uke. Spiser middag sammen med en fast gjeng en gang i uka.
Dette er i all hovedsak slik jeg lever.
....... og ja, selvfølgelig, dukker det opp ett eller annet som jeg har lyst til å gjøre eller jeg ser at jeg holder på å bli veldig usosial........ da....
Jeg har hørt at jeg har lopper i blodet, maur i kroppen og lider av Pippi-syndromet (lar tanke og handling gå hånd-i hånd).
Dette stemmer ikke. Når jeg foretar meg noe, så vurderer jeg veldig konsekvenser på forhånd. Det er lite som er impulsivt.

Jeg søker ikke spenning. Tror jeg har opplevd mere 'spenning' i livet enn hva noen kan tenke seg.

Med et annet liv, jeg vet ikke hvordan jeg hadde vært som menneske , heller ikke om livet mitt hadde vært bedre?

Mitt liv, har gjort meg til det jeg er i dag.

Når en ser på hva jeg skrev den 27.april .... Profileringen av Fysak ble ikke noe av. Det var ikke jeg som hadde ansvaret for det heller.
Skituren 2. mai gjennomførte jeg da sånn delvis.
At jeg skal kjøre cross, joda, det skal jeg..utpå høsten en gang....??
Drømmen om å løpe måtte jeg til slutt innse at var helt urealistisk. Nå vet jeg årsaken. Kanskje neste sommer? Kanskje kan jeg delta i Fjellrypa neste høst? I år måtte jeg bare gi beskjed til de jeg hadde utfordret til å bli med, at sorry, jeg har ikke lov å gå den nå. Det ble for tidlig etter stentingen.

For endel av dere som leser bloggen min, så ser dere kun det jeg skriver her. Dere får aldri noe særlig av tankene og følelsene mine. Hva tror dere at dere leser og forstår? Det er bare de som kjenner meg, som kan ane hva som ligger bak.

"Du kan se mine øyne stråle,
du kan se min munn le,

men gråten i mitt hjerte, får ingen se."

(Fritt oversatt etter ukjent forfatter)


Allikevel - kan dere ikke se at jeg trives slik jeg har det?
At jeg har de mulighetene jeg stort sett ønsker til å velge om jeg skal mure meg inne (slik jeg gjør i perioder) eller bruke noen timer sammen med mennesker jeg liker og trives sammen med eller gjøre noe jeg har lyst til....et alternativ til å være hjemme?
Når det dreier seg om å løpe. .......
Har gått turer siste uke.
Jeg merker at jeg i de siste drøye 2 ukene har mistet noe styrke i beina, men kommer fort tilbake.
Var ute og gikk og løp vekselsvis i går, uten å ta det noe hardt.
Jeg løper lettere nå enn i slutten av mai.

Nå begynner jeg å forstå mere vitsen med å føre treningsdagbok.
Jeg får bruke den runden jeg hadde i går som mal på formen til enhver tid.. eller like mange skritt på samme tid.