Når jeg uttrykker en mening, så er det fundert på det jeg vet der og da, hva jeg tidligere har opplevd og lært.
Jeg kan forsatt skille mellom det personlige og det private.
Men jeg vet ikke hvordan 'leseren' tolker det jeg skriver - utenat det bekymrer meg i noen særlig grad.
Jeg fikk et spørsmål i går, om jeg liker å provosere?
Nei, jeg gjør faktisk ikke det.
Jeg liker heller ikke å krangle.
Egentlig ikke å diskutere heller, men - jeg gjør det jeg må.
Noen som tror meg om jeg sier at jeg faktisk er mye Ole Brumm (ja takk, begge deler)?