fredag 25. april 2008

Vemod

I dag skal jeg fortelle litt om denne gutten, Knut Arild.

Knut Arild var en aktiv gutt med mange påfunn. Fordi jeg var alene med omsorgen, tok jeg han med på det meste. Dette preget livet hans videre. Fra han var liten, var han bestandig med der det foregikk noe.
Der han trivdes best, var ute i naturen. Det året jeg gikk helsesøsterskolen, skulle han være med i Oslo, men han vantrivdes med trafikk og asfalt. Da bodde han hos min bror i Trysil fra søndag kveld til fredag kveld. Helgene tilbakte vi sammen.

Selv om han ikke var så gammel, hadde han stadig ett eller annet prosjekt på gang.
Som 6-åring laget han en skjærefjøl. Riktignok ble den både skjeiv og skakk, men allikevel en skjærefjøl som fortsatt fungerer utmerket!
Han likte å fiske, gå tur, snekre..... og han samlet på det meste.



En gang vi skulle på fjellet og gå på ski, pakket han sin egen sekk. Hele dagen bar han sekken sin uten å klage.
Hva han hadde i sekken sin?
Den var full av Donaldblader!!

Han måtte jo ha noe å lese i mens vi hvilte!


Her er han sammen med Bamse og Lille Lufs.

Det var aldri vanskelig å vite hvor han var. Han pratet og kvitret i ett sett hele tiden, enten han var alene eller sammen med andre.
Han ønsket seg en hund og han og Lille Lufs ble uadskillige kamerater. Han var ofte sinna på bikkja som snappet av han lua og sprang rundt han med den nesten som han sa: 'Ta den om du kan!'
Etterhvert kom Bamse, stor og trygg, men med full kontroll på Knut Arild og Lille Lufs.

Knut Arild ville ha vært 35 år i dag, hvis han ikke hadde druknet for litt over 28 år siden.