fredag 18. april 2008

Vanskelig å være 'syk'

Nå er det 5 uker siden jeg ble syk og har fått lov til å 'presse' meg litt mere.
Men dette er noe jeg har gjort hele tiden, litt mere 'press' for hver dag, men enda kjenne på noen grenser. Dette har fungert hele tiden. Etter jeg fikk beskjed om at jeg kunne 'presse' meg litt mere, har jeg bare fortsatt i samme spor som tidligere, litt mere for hver dag.

I går hadde jeg en dag som jeg kaller 'en dag for meg selv' og hvor jeg 'hadde en mental reise med mitt indre'.

Jeg vet vel nå hva jeg vil, hvordan jeg vil ha resten av mitt liv.

Men så over til tema.
De siste dagene har jeg 'tetnet' i brystet, men ikke blitt snørrete eller hostet.
Jeg våknet i dag, skulle spise frokost, men var kvalm. På grunn av pillene, klarte jeg allikevel å spise litt og kvalmen stagnerte.
Så fikk jeg vondt i høyre side av brystet opp mot skuldera og 'svie' i halsen. Nitroglycerin hjalp ikke, det eneste som hjalp, var når jeg kunne legge meg/sette meg ned og slappe helt av. Det lindret. Men så snart jeg skulle snakke eller reiste meg opp, kom smertene igjen.

Fordi smertene slapp når jeg slappet av, så jeg ikke noe akutt i dette, men det er fredag og for å slippe å bruke legevakta i helga, ringte jeg til legesenteret og sa at jeg ikke var helt bra.
Så langt, alt vel.
Fikk selvfølgelig beskjed om å komme med en gang for en sjekk.

Jeg følte meg sikke SÅ syk, men fikk ikke lov å kjøre bil selv. Etter en del parlamentering endte jeg opp med å si at: ok, jeg skal ta en taxi.
Drosjemannen lovte å komme fortere enn svint.

Så ringer de opp igjen fra legesenteret. Jeg skulle ikke ta noen taxi dit, de skulle sende en ambulanse!
Da kunne jeg koples til et EKG med en gang og EKG't sendes direkte til sykehuset for vurdering. OG - hvis jeg måtte til sykehus, kunne de kjøre direkte og jeg slapp å vente på legesenteret!

Argumentene forsto jeg, men - hallo - jeg var ikke SÅ syk! Eller??
Hvor mye action skal det være fordi jeg 'ikke føler meg bra'?
Jeg sa ikke at jeg var syk, det sa jeg forrige gang!

Jeg fikk vilja mi, drosjen var jo her og så bar det avgårde.

Vel inne på legesenteret ble jeg koplet til EKG og selvfølgelig - det var normalt.

En legeundersøkelse viste at smertene var reelle (ikke innbilte), men det var ufarlige muskelsmerter.

Behandling: Paracet.
Nå skal jeg ha en helg og ta livet med ro. La 'muskler' få hvile og kjede meg.

Hva som er vanskelig med å være syk?
Vet at får jeg vondt, SKAL jeg kontakte lege.
At jeg blir redd når jeg får smerter, men samtidig forsøker å bruke 'fornufte' til å vurdere hva det kan være.
Min mal for vurdering av smerter/sykdomsfølelse,er ikke lengre: Blir det verre?
Jeg må forsøke å legge vekk litt av faglige kunnskaper og bli mere subjektiv i forhold til meg selv.

Det er vanskelig å være pasient i et system jeg kjenner litt for godt.