torsdag 10. januar 2008

Frustrasjonen stiger..

Dette var tema allerede i 1990. Ingenting har skjedd hverken med det ene eller det andre. Jeg lar denne bloggen snakke for seg selv.

Men - hvem sine rettigheter er det som blir i varetatt?

Når foreldre skiller lag, kan de avtale samvær for barna med den av foreldrene som ikke har daglig omsorg.

Dessverre er det slik at foreldre som har et høyt konfliktnivå seg i mellom, bringer spørsmålet om samvær og omfanget av det, til rettsvesenet.

Den av foreldrene som ikke har daglig omsorg, må kreve omsorg når det ikke foreligger en avtale mellom foreldrene.

Jeg tror det er umulig å gjennomføre et samvær mellom barn og foreldre, når den foreldre som barnet skal ha samvær med, ikke er interessert i å gjennomføre det.

Altså: Barn blir pålagt samvær med en foreldre uansett hvordan omsorgsevne eller psykisk stabilitet er, når 'noen' mener at det er til barnets beste å ha kontakt.

Barneloven sier at barn har rett på samvær.

I praksis er det foreldre som blir gitt rett på samvær.... under påstanden om 'barnets beste'.

Barn er generelt meget lojale til sine foreldre, uansett hvordan foreldrene er.

Hvem tar egentlig ansvar?????