LIVING?

I am living and feeling,
hoping and trying.

I'm knowing,
that one day,
I'll reach my destination.

In the meanwhile,
I'll have my flying trips,
do my experiences.

I'll have the collisions
with my selves and and my mind.
It will sence like a crash to the ground!

And still,
still I know I'm alive!!

LIVET

Hva er livet?
Ups and downs?

Når en føler at 'ting og tang' kanskje fungerer/kan fungere..... noenting kjennes mere enn bra...... andre ting...... kanskje ikke så bra, les: troverdig..... jaha.... så er en der igjen. Uansett hva jeg kan fortelle andre om at de ikke havner der der nede igjen.... en lærer seg å kjenne 'systemet'..... så har jeg ikke samme mulighet til å stoppe selv.

Tror jeg.. eller kanskje jeg gjør?

Ups.. noe oppskrytt!!??

Downs.. noe fordømt dritt!

Underbevisstheten jobber.....

Jeg er blitt mere systematisk med autogen trening/avslapping i løpet av den siste tiden.
Om ikke daglig, så ihvertfall annenhver dag.

Samtidig så husker jeg mere av det jeg har drømt om natten.
Det er sjelden jeg våkner av at jeg drømmer, men det hender fortsatt.

Sammen gjør dette at jeg får 'flash' av at ting henger sammen... etterhvert får jeg bekreftelsene.... som endel av 'magefølelsen'.....

Jassåru.....

Ser du kikker i bloggene mine... hva venter du å finne?

Jeg vet jeg kunne skrive mye her, men ........ jeg skriver ikke om alt her, selv om det kan synes som om jeg har gjort det tidligere.

NOE er for meg FOR privat, til at jeg skriver det her.

Leser du bloggene mine igjen og virkelig ser etter, så vil du nok se.....det er mange følelser, mange meninger, mye annet og mye innpakket som metaforer.
Finner du skikkelige personlige og private saker her?

Eg fekk ein klem,
eg fekk eit blikk
og eg fekk roser.

Klemmen var god for sjela mi.
Blikket søkte til sjela mi.
Og rosene, rosene...
dei fant fram til sjela mi.

Klemmen gjer fortsatt godt i sjela mi.

Blikket som søkte og rosene som fann...
Var det dei som vann?
Eller - liker eg ikkje kva dei fann?

Eg kjenner meg lita.
Eg kjenner meg redd.
Kan eg på deg lita?
Er du den eg har sett?

NEI!
Jeg vil ikke ha noen kommentarer om dette.

Frustrasjonen stiger..

Dette var tema allerede i 1990. Ingenting har skjedd hverken med det ene eller det andre. Jeg lar denne bloggen snakke for seg selv.

Men - hvem sine rettigheter er det som blir i varetatt?

Når foreldre skiller lag, kan de avtale samvær for barna med den av foreldrene som ikke har daglig omsorg.

Dessverre er det slik at foreldre som har et høyt konfliktnivå seg i mellom, bringer spørsmålet om samvær og omfanget av det, til rettsvesenet.

Den av foreldrene som ikke har daglig omsorg, må kreve omsorg når det ikke foreligger en avtale mellom foreldrene.

Jeg tror det er umulig å gjennomføre et samvær mellom barn og foreldre, når den foreldre som barnet skal ha samvær med, ikke er interessert i å gjennomføre det.

Altså: Barn blir pålagt samvær med en foreldre uansett hvordan omsorgsevne eller psykisk stabilitet er, når 'noen' mener at det er til barnets beste å ha kontakt.

Barneloven sier at barn har rett på samvær.

I praksis er det foreldre som blir gitt rett på samvær.... under påstanden om 'barnets beste'.

Barn er generelt meget lojale til sine foreldre, uansett hvordan foreldrene er.

Hvem tar egentlig ansvar?????

Datasikkerhet og personvern........en saga blott?

Jeg blir mere og mere skremt av hvilke spor som jeg legger etter meg på nettet.

Jeg tar det som en selvfølge at mange 'siter' 'logger' besøkene, spesielt de som har noe å selge, men også en vanlig blogger kan 'logge' sine besøkende.

Den som eier 'siten', kan dermed ganske enkelt finne ut hvor den besøkende kommer fra (bosted).

Google sitt logg/analyseverktøy er ille nok, men... det er heller uskyldig i forhold til dette.

Når jeg klikket inn på denne adressen, står IP-adressa mi der og... skrekk og gru... et fint merke på kartet, ganske nøyaktig der jeg bor!

Jeg har vanlig brednettforbindelse. Har oppdaget at hvis jeg sitter på en server som tilhører større 'bedrifter', blir jeg logget opp mot et av de stedene denne bedriften har sine avdelinger.
Vet også at privatpersoner blir logget til andre steder, enn hvor de bor, men disse blir i midretall.

Et eks.:
Brukte denne adresse og ip-adresser til noen jeg visste hvem var av de besøkende på bloggen min. Min datter satt på jobb og kikket innom. Hvordan jeg vet det? Jeg kikket på kartet som kom opp.

Er det nå man forsøker å surfe med skjulte spor?
Jeg vet ikke hva jeg kommer til å gjøre.
Vet heller ikke om et sånt program kan skjule disse opplysningene jeg skriver om her.
Jeg vet bare at jeg kommer til å bli enda mere restriktiv i forhold til hvilke sider jeg besøker.

Eksem

I løpet av fredag begynte jeg å klø på ene kinnet og det har stadig blitt verre.
I går begynte jeg å bekymre meg og en sjekk sa at det lignet veldig på eksem... eller hypersensilitet for nikkel.
Hydrokortison i går og i dag tidlig, har dempet både kløe og utslett.
Det som har forundert meg, er hvorfor dukker det opp på et kinn?
Det er ikke et naturlig sted å få en sånn reaksjon.
Reaksjonene på nikkel, kommer der nikkel er i kontakt med huden.
Har 'gått gjennom' hva jeg har spist, uten å finne noe som kunne virke allergifremkallende... bare sånn for sikkerhets skyld....

Nå fant jeg løsningen!

Mob tlf...............

Kommunikasjon

Det er merkelig hvor vanskelig det kan være å formidle det man ønsker å si, til et annet menneske.

Kommunikasjonsmodellen er velkjent, men akk........så vanskelig å forholde seg til i det virkelige liv .

Når det oppstår situasjoner for meg, hvor det kjennes så innmari viktig at den annen skal forstå hva jeg mener/ønsker å uttrykke.
Så ender det hele med .... ingenting....

Hvis det er så vanskelig å forstå hensikten/meningen med det jeg sier, så går det vel an å spørre hva jeg mener med det?
Det eneste en risikerer, er et svar.

Uke 1 - 2008

Siste uke hadde 3 arbeidsdager. Med andre ord, en kort arbeidsuke, men..... jeg er dønn sliten. Selvfølgelig, det er ikke bare jobb men også 'utenforstående' momenter.

Av og til skjer det 'saker og ting' som virker reaktivernde. Jeg begynner å tenke, reflektere, nesten gruble.

Et menneske tok en gang gråten fra meg. Et annet menneske har gitt meg gråten tilbake.

Jeg vet at dette er fullstendig bortkastet energi.
Jeg vet at jeg burde bruke 'tankestopp' aktivt.
Jeg vet at jeg ikke er flink nok til å ta vare på meg selv i sånne 'stunder'.

Hva gjør jeg med det?

Denne gang har jeg:
- tillatt meg selv bare å kjenne på følelsene med alt det medfører
- jobbet fysisk så jeg ble sliten i hele meg, ikke bare i hodet
- bruker aktiv avspenning for å sove tilstrekkelig
- spiser frokost
- bruker 'musikken min' for hva den er verdt
- leser en bok på svensk (må konsentrere meg litt mere)

Hva sies om å dekke frokostbordet til meg selv med asjetter fra Rørstrand (Ostindiska) og kaffekrus fra Iittala (Taika) ? Som dere ser, disse tingene står ikke bare i ett skap og samler støv... jeg bruker de, også til hverdags ( i helgene)!

Som lita hørte jeg gjentagne ganger at jeg ikke skulle leke med maten.
Ole Einar har ikke forstått dette. Han snek, tigget og gjorde seg lekker fordi han ville ha en (svensk)kjøttbulle. Men ville han spise den? NEI! han bruker den som en ball og dribler vilt rundt om i hele 1. etg!

Ute har det begynt å snø igjen. Jeg skulle ha vært/burde ha vært til Trysil en tur. Fornuften sier at jeg skal holde meg hjemme og vente på bedre føre.......

Treig jeg.......................??????....................

Jeg reiste til Stockholm for julefeiring 20. des. og hentet selvfølgelig posten før jeg reiste.

Sent kvelden den 28. kom jeg hjem og å hente post var ikke i mine tanker... ei heller dagen derpå eller den 31.....

I går tenkte jeg på at jeg måtte sjekke postboksen min, men så gikk klokka litt fort en stund og jeg fikk knapp tid til jeg skulle være på mammografi . At jeg kunne kjøre tilbake etterpå, det gadd jeg rett og slett ikke.

Så i dag ble den store dagen.

Nå har jeg hatt en herlig time med åpning av pakker og lesing av julebrev.....og svart på julebrev pr mail (noen har forstått at de bør legge med e-mailadr. når de sender juleønsker som vanlig brev).

Eller.......... er det jeg som ikke er flink nok til å gi lyd fra meg til dere som er spredd utover Norges land?

Jeg lover her og nå at jeg skal skjerpe meg.......... men... det blir pr mail!

Oppsummering av 2007

Nei, jeg har ingen oppsummering av 2007 som jeg ønsker å publisere.
Det jeg ikke kan glemme, det skal jeg gjemme.

For en gangs skyld skal jeg legge ut noen flere foto her.

De er fra Varåa der den renner under RV 208 og fra Flishøgda.

Fotoene er tatt 30.12.07.

Diagnose..?

Fikk et kort.... klikk på bildene, så dere kan lese teksten!

Tredje søndag i advent

Nei, det stresser meg ikke å vite at det 'bare' er en drøy uke til jul.

Jeg skal ikke være hjemme i julen og det er mye jeg ikke skal gjøre: bake, finne juletre, stryke og legge på juleduker, pynte med masse dilldall som jeg pleier..............

Det jeg MÅ gjøre, er jeg nesten i mål med, men bare nesten.... vet at de neste 3 dagene blir travle.

Vet jeg må legge vekk bøker, slutte å surfe etter musikk, slutte å se på alle spennende web sider, slutte å forsøke å lære meg all verden.....

Vet jeg har lyst til å tilbringe mere tid sammen med venner, både de som finnes her irl og de som bor langtvekkistan og som kontakten ivaretas av mail og telefon.

Jeg tror aldri jeg har vært så ustrukturert noen gang i hele mitt liv! Samtidig så er det lenge siden jeg har vært så sedativ. Er preget av 'det jeg ikke rekker i dag, det rekker jeg i morgen eller en annen dag.'

Jeg har bladd i mine egne blogger og ser at jeg har lagt inn forferdelig mye rart!
Jeg har tatt vekk to eller 3 innlegg. Har lyst til å fjerne mere, men... de var aktuelle når jeg la de inn, skrev det jeg gjorde, mente det jeg skrev.
I dag mener jeg mange ting alt annerledes, stikk i mot. Verdier er kanskje endret. Jeg er blitt mye mykere utad, tør mere å vise følelsene mine.

Mail

Jeg sendte en mail for snart en uke siden. Ventet og fryktet et svar en dag eller to, men så har jeg glemt hele mailen, også innholdet.

Jeg fikk en mail i dag, en veldig spesiell mail.

Jeg trodde at jeg var ferdig med all grubling for denne gang, men... den mailen fikk meg til å begynne å tenke............... igjen. Jeg må nok lese den flere ganger, fordi det er mye jeg må tenke gjennom.

Det er ikke så mange mennesker jeg kjenner, som sier det de mener, med sjanse for at jeg skal 'surne'. Men de som tør å si hva de mener uten å ta hensyn til at jeg kan 'surne' (kanskje fordi de vet at jeg ikke 'surner'?), de snakker 'rett fra levera'. Jeg hører aldri det som jeg kanskje ønsker å høre, men... det jeg får høre er meget gjennomtenkt.


Igjen ser jeg at ingenting er som jeg trodde/mente/var sikker på at det var. Jeg ser at det er så mange faktorer jeg ikke har villet se, og disse er medvirkende og påvirkende i stor grad.

Kanskje de som teller mest?

Mine valg? Mine muligheter? Mitt fokus?

Jeg er forbanna!

Jeg blir så eitrende forbanna over mennesker som ikke tør å kjempe for rettferdighet!

Det virker som det eneste som teller, er at de selv skal ha det bra. Selv når de vet at her er det et menneske som ikke har det bra og som trenger hjelp, forsøker de å gjemme seg bort.

At det finnes en god del mennesker som gjennom sin utdannelse og arbeid, HAR PLIKT til å bry seg, sette i verk tiltak, klarer de gjentatte ganger å glemme.

Når de ber om råd, ender det som regel med at 'Kan ikke du gjøre det?' Eller så spør de om og om igjen om hva de skal gjøre. Skulle nesten tro at selv om de er født i Norge av norske foreldre og bodd i Norge hele sitt liv, så forstår de ikke norsk.

Kanskje blir jeg også litt forbannet/frustrert over at jeg vet at jeg ikke kan redde verdenen.
Det er heller ikke mitt ansvar, hverken som privatperson eller som offentlig ansatt.
Jeg vet at det er mange ganger jeg har ønsket at jeg hadde valgt et annet yrke ..eller i hvertfall vært på et annet sted, så jeg hadde sluppet både å se og vite, det jeg ser og får vite. Fordi jeg vet at disse kunnskapene vil få det til å 'storme' litt rundt meg...igjen.....

Av og til ønsker jeg at jeg var litt mindre engasjert, sta, stri... at jeg kunne overse, jeg også.... men jeg skal leve videre på godt og vondt med det jeg gjør.

Når jeg ser tilbake på de 'kampene' jeg har hatt, innser jeg at jeg ville ha gjort det samme om igjen, selv om jeg hadde visst hva det ville koste.

Jeg liker ikke feige mennesker.
Jeg liker ikke kalde mennesker.
Jeg liker ikke uærlige mennesker.
Jeg liker ikke mennesker som forsøker å få andre til å gjøre alle ubehagelige oppgaver for seg.


Nei, det har ikke skjedd noe konkret som får meg til å skrive dette.
Det er bare noe som har vokst fram gjennom flere tiår.

En metafor:

Bjørnstjene Bjørnson skrev i 1879 dette diktet:

April

Jeg velger meg april!
I den det gamle faller,
i den det ny får feste;
det volder litt rabalder, -
dog fred er ei det beste,
men at man noe vil.

Jeg velger meg april,
fordi den stormer, feier,
fordi den smiler, smelter,
fordi den evner eier,
fordi den krefter velter, -
i den blir somren til.