Jeg har 'fått' mange fine Løvetanndikt.
Noen av de legger jeg ut her.
Løvetannens bønn
Blås på meg barn!
Fang mine stigende stjerner
og kikk på min gule sol
- som brenner i gressets grønne himmel-
med alle de undrende øyne.
La de små barn komme til meg
for de vet ikke hva ugress er.
(Harald Sverdrup)
-----------------------
Elsket
hatet
Så gul og fin
– vil ikke ha den
– i hagen min
– hater løvetann
Sanker
– samler
I bøtter og spann
– Lage fin vin
Elsker løvetann
(Jan E. Skagen)
_______________
Løvetann
myk, varm, stolt
opp av hard asfalt
ukrutt sier de.
Sterk, vakker, frisk
Løvetann gjør meg glad.
Du, min kjære, er en løvetann.
Løvetannbarn
Jeg så en ensom løvetann vokse
Blant gatetustene
I et hjørne
Det var som å se solen selv
Som har steget ned
For å vise
At disse varme og liv
Er sterkt nok
Til å betvinge og overvinne
Det som synes uovervinnelig
(Inger Maryissa)
_______________
Slik, venner, farer livet med
all verdens løvetenner.
Først blir de ild, så blir de sne,
og siden gamle menner.
(Inger Hagerup?)
(Jeg glemmer akdri den vakre buketten med løvetann jeg en gang fikk på mitt frokostbord.)