I dag har jeg vært på juleavslutningsmiddag på ungdomsskolen. Virksomhetsleder (rektor) holdt en avslutningstale, slik som han gjør hvert år.
Jeg falt totalt for hans filosoferende tanker i dag.
Jeg har fått tillatelse til delvis å gjengi og delvis referere noe av det han sa (bruke deler av hans tale i min blogg).
Han snakket om de tre små bokstaver vi stadig gir så mye oppmerksomhet og som stadig får skylden forat vi ikke strekker til : TID.
'TID handler egentlig om sola og lyset og årstidene og selv livet... Men vi stykker den opp, for å få orden på den....eller oss selv og det vi skal gjøre. For å få jobbe .......'
'..... til syvende og sist kan jo ikke TID noe for dette. TIDen er ikke det faktiske subjektet. Det er det vi som er! Vi fyller tiden! Det jobbes mye her på.......'
'Og tiden strekker ikke til, den stakkars. Den går og går, men vi blir ikke fornøyde. Vi vil så mye! Og vi kan, det vi vil! Men det er jo allikevel slik at sola står opp og går ned igjen og den står opp igjen.... det kommer stadig ny tid.' ............. 'TID strekker ikke til'
Om å leve.
Arne Næss snakker i boken sin 'livsfilosofi' om hva det er å leve.
'Å leve er som å ferdes i et landskap med lett eller ulendt terreng, lyse eller mørke steder, uansett med skjulte overraskelser. I dette landskapet ferdes vi på små og store ekspedisjoner, hele tiden i samarbeid og i samapill med andre. Vi kan ikke bevege oss feullstendig på egenhånd....'
'................å dvele i rastene underveis, til å stoppe opp ved livets egenverdier. Soloppgang, et kjærlig smil, gripende musikk, lyset over innlandshavet.. Å føle at man hører til i livet, krever både målrettet vandring og bare være til.'
I jula er det fint bare å være til................. og være lite målrettet er jo også et mål!
GOD JUL