De siste dagene har jeg søkt etter info om hvordan leve etter et hjerteinfarct.
Joda, jeg fikk info på sykehuset - både i form av å se en video, et brosjyre og muntlig info. Ingenting av dette har gitt meg svar på det jeg lurer på.
Jeg har søkt på nettet og finner veldig mye om forebygging og helst forebygging FØR oppstått hjerteinfarct.
Jeg finner endel om levesett etter et infarct, men jeg finner nesten ikke noe om den PSYKISKE helse. Og - ingenting av dette er noe nytt for meg!!
Jeg får mange 'prekener' om hvordan jeg skal leve for å unngå å få et nytt infarct, mne ærlig talt, pt er det ikke dette som opptar meg!!
For meg handler det å gå videre også å gå gjennom det som skjedde.
Jeg forsøkte å snakke dette, mens jeg var på sykehuset. Legen som hadde behandlingsansvaret, var den samme som mottok EKG't ambulansen sendte over til vurdering.
Jeg var jo tilstede hele tiden, fra jeg fikk ubehaget og smertene og uttrykte veldig klart at her var det endel jeg ønsket svar på/trengte å snakke om. Men - sorry, svaret var at jeg måtte huske på at jeg var 'solskinnshistorien' og det forut betydde ingenting nå.
Jeg forsøkte det samme ifht fastlegen i går, - en sånn liten uformell samtale i gangen på legesenteret - samme svaret der også.
Når jeg forsøker å finne svar/tolkninger mmm hos annet helsepersonell som ikke var direkte involvert i min sykdomshistorie, opplever jeg mange unnvikende svar, - inntil jeg har funnet ett eller annet konkret jeg kan spørre om.
Det å be om delvis innsyn/kopi av egen journal var litt effektivt, men.... jeg kunne ha fått disse svarene UTEN å måtte peke på gjeldende dokumentasjon. Eller?????
Hvorfor går det ikke an å svare på det jeg spør om? Jeg spør jo fordi jeg ønsker et ærlig svar og jeg vet at jeg takler dette svaret!