Dette har jeg kopiert fra Finnskogen Turistforenings hjemmeside
Generelt om Finnskogen
"Finske navn"
Dersom du har studert et kart over Finnskogen, har du sikkert sett at mange geograsfiske steder har finske navn. Det er oftest mer finsk på kartene jo nærmere du kommer riksgrensen. De fleste av disse navnene er i bruk også i dag. En del steder har bare finske navn, mens mange både har finske og norske eller svenske navn. De langt fleste navn er aldri nedtegnet på kart. Dr.art Tuula Eskeland ved Universitetet i Oslo, laget i 1994 sin doktoravhandling på finske navn på Finnskogen; "Fra Diggasborrå til Diggasbekken". Denne er å få kjøpt ved Gruetunet Museum, 2260 Kirkenær. Som en liten guide for en fotvandrer, tar vi for oss de vanligste finske fellesnavnene og den norske oversettelsen. Vi gjør oppmerksom på at på kartene kan fellesnavnene være stavet på noe forskjellige måter: lamp = tjern, g(k)allio = skjær/berg, g(k)angas = mo, noppi = topp, mäki = bakke, harjo(u) = ås/haug, so/suo = myr, nor(r)o = myrdrag, borro/puro = bekk, saari = holme, aho = bråte(n), niemi = nes. Ord som inneholder elementene; vål (Våler), ris (Risberget), bråte (Bråten) er navn på svedjer. Rais er f.eks. ett navn for svedje. Mange gårder, torp og plasser er gitt finske slektsnavn. Ofte er disse navnene forvansket. Noen eksempler: Moldusen (på Grue Finnskog) av Multiainen Tysketorpet/berget (på Grue- og Åsnes Finnskog) av Tyskiäinen Bendikstorpet (på Vinger Finnskog) av Pentikäinen Millom (på svensk side ved Grue Finnskog) av Millominen Vi ser altså at det er rikelige muligheter for feiltolkninger av navn. Millom kan f.eks. se ut som den mellomste gården, gården i midten, og Tysketorpet/berget har altså ingen ting med tyskere å gjøre.