torsdag 14. juni 2007

Om Finnskogen


Dette har jeg kopiert fra Finnskogen Turistforenings hjemmeside

Generelt om Finnskogen

"En gräns af annat slag" var Selma Lagerlöfs beskrivelse av riksgrensen mellom Norge og Sverige. For finnskogingen på begge sider av grensa, er denne grensen bare en symbolsk gate i terrenget. Fra gammelt av har folk på begge sider av grensegata hatt nært samkvem med hverandre. På Finnskogen finner du "ingen" som ikke har slekt på andre siden av grensen i de næreste slektsleddene. Folk arbeider gjerne på andre siden av grensen, de handler ofte der, de har venner der og går gjerne på tur hos broderfolket. Det grenseløse samfunn er blitt et slagord ut av noe som er en selvfølgelighet på Finnskogen. Finnskogleden er kanskje det fineste eksempelet på dette, der den slynger seg snart på svensk og snart på norsk side av riksgrensen. Her møter du ingen grensevakter eller stengsler. De fleste steder står det ikke engang et skilt. Finnskogen der svensk, finsk og norsk kultur møtes, er det grenseløse samfunn. Bli med på tur og opplev "en gräns af annat slag".



"Finske navn"
Dersom du har studert et kart over Finnskogen, har du sikkert sett at mange geograsfiske steder har finske navn. Det er oftest mer finsk på kartene jo nærmere du kommer riksgrensen. De fleste av disse navnene er i bruk også i dag. En del steder har bare finske navn, mens mange både har finske og norske eller svenske navn. De langt fleste navn er aldri nedtegnet på kart. Dr.art Tuula Eskeland ved Universitetet i Oslo, laget i 1994 sin doktoravhandling på finske navn på Finnskogen; "Fra Diggasborrå til Diggasbekken". Denne er å få kjøpt ved Gruetunet Museum, 2260 Kirkenær. Som en liten guide for en fotvandrer, tar vi for oss de vanligste finske fellesnavnene og den norske oversettelsen. Vi gjør oppmerksom på at på kartene kan fellesnavnene være stavet på noe forskjellige måter: lamp = tjern, g(k)allio = skjær/berg, g(k)angas = mo, noppi = topp, mäki = bakke, harjo(u) = ås/haug, so/suo = myr, nor(r)o = myrdrag, borro/puro = bekk, saari = holme, aho = bråte(n), niemi = nes. Ord som inneholder elementene; vål (Våler), ris (Risberget), bråte (Bråten) er navn på svedjer. Rais er f.eks. ett navn for svedje. Mange gårder, torp og plasser er gitt finske slektsnavn. Ofte er disse navnene forvansket. Noen eksempler: Moldusen (på Grue Finnskog) av Multiainen Tysketorpet/berget (på Grue- og Åsnes Finnskog) av Tyskiäinen Bendikstorpet (på Vinger Finnskog) av Pentikäinen Millom (på svensk side ved Grue Finnskog) av Millominen Vi ser altså at det er rikelige muligheter for feiltolkninger av navn. Millom kan f.eks. se ut som den mellomste gården, gården i midten, og Tysketorpet/berget har altså ingen ting med tyskere å gjøre.