Øspøs ........regn........

Hadde egentlig planer om å plukke litt blåbær i dag, men - jeg sov lenge og var treig til å komme meg ut, dermed var det regnvær igjen.
I stedet ble det vel to timer rundt inne på moen. Kanskje ikke det beste været å ha med kamera ut, men ...

Utsikt mot Blåenga dra Spulsåstoppen i dag

Utsikt østover....
Grillhytta på Spulsåstoppen
...Gapahuken.......
Jeg måtte bare fotografere endel vanndråper underveis.....



Jeg har aldri fått med meg hva navnet på dette lille tjernet er......





..... han /hun her var bitteliten........
For første gang har jeg sett elg inne på moen. Det var et fjordyr som gikk parallelt med veien, jeg så han/henne flere ganger, men klarte ikke å få noe bra foto med ixus'n. Tilslutt ble dyret oppmerksom på meg og stakk til motsatt kant.

Noen tanker siste uka.......
For snart ett år siden da jeg begynte å trene systematisk, var det noen som svært gjerne ønsket seg treningskamrat og jeg la mitt treningsopplegg, slik at det kunne passe med de andres ønsker. I stedet for mine 3 dager pr uke, ble det 4.
Fra jul og utover, ble det stadig mere "passer ikke i dag" og "er trøtt og sliten, orker ikke i dag".... For meg var det da 'greit'.........jeg trente på tidspunkt som passet meg, men - trente alene.
I løpet av siste uke, har jeg to ganger blitt spurt om vi ikke kan trene sammen, men begge ganger er det blitt avlyst med 'orker ikke i dag'.
Jeg merker at dette er demoraliserende for min egen trening ( det var det også utover våren, slik at jeg bare hadde 'vedlikehold'......).
Så fra nå av........ sorry folkens......... jeg trener heller alene uten noen avtaler med andre!

På tur innover moen-

Flott skog.


Soldugg - kjøttetende plante-

Falt for dette speilbildet.Over og under: THE ENEMY!!!!!


Honningsuger.


Spulsåstoppen
Toan........ flott hjerte i døra....


Fra Spulsåstoppen mot Blåenga.
Rysslyngen blomstrer......

........Rødkløveren pgså.........

Reinfann med en honningsuger

........... og veien går videre...........

Somme gonger

Somme gonger

Somme gonger tenkjer eg -

kanskje for mykje?

Somme gonger voner eg -

kanskje for mykje?

Somme gonger ler eg –

kanskje for mykje?

Somme gonger grin eg –

kanskje for mykje?

Somme gonger går eg –

kanskje for mykje?

Somme gonger søker eg –

Kanskje for mykje?

Somme gonger veit eg –

det vert aldri for mykje.

Ferien er over......

I morgen er det arbeidsdag. Før feiren booket jeg endel avtaler og så spørs det hvor mange som er akseptert. Jeg håper at det er de fleste!! Jeg trenger andre ting å tenke på!!

Ferien har vært bra, selv om det har vært mye berg og dalbane følelsesmessig.
Jeg kan jo det med å distansere meg, men guarden er ikke oppe hele tiden.

Turen vestpå var meget bra. Det var veldig kjekkt å treffe igjen 'folka' der og få være litt ute på sjøen!! Tror jeg ikke bør vente i 7 år, før jeg reiser neste gang..... Å bo i "naustet" var bare helt nydelig.
En annen gang skal jeg benytte tilbudet om at "Hytta står og venter på deg og nøkkelen ligger på samme sted som for 19 år siden. Samme regler gjelder."

Det ble mange minner og mye jeg "har gjemt, kan nå bli glemt".

Cutty Sark Tall Ships' Races

Dette er fra Åland, 2003.

"Mitt minnekart"

Dette er en versjon av mitt minnekart.
Det er sikkert mye annet som skulle vært med, men jeg jobber stadig med dette.

Tallene er refererer til antall år aktiviteten/arbeid har strukke seg over, ikke årverk.

På gammle 'stier'.......

Etter et besøk hos min far, reiste jeg 'hjem'. Intensjonen var å se etter multe, men på tunet stod det tre ukjente biler parkert litt sånn hulter til bulter. Med det samme trodde jeg det var min bror eller hans datter som var der, men - døra var låst og ingen mennesker å se. Jeg låste meg inn og sjekket huset. Alt var i orden. Uthusene var ok.

Dette heter 'grisehuet'. En gang i tiden fantes det gris her, men det husker jeg ikke. I min barndom ble det lagret kunstgjørsel i sekker her inne. Når det var tordenvær, halte min mor med hele familien hit ut. I dette huset fantes ingen elektrisitet.
Jeg husker at jeg lå på gjødselsekkene helt opp under taket mens tordenen slo og regnet pøste ned.
Jeg tok med en bøtte og sjekket litt etter multe på veien ned til 'tjønnet'. Jeg fant ut at jeg burde sjekke hvem det var som visste at huset stod tomt og bare parkerte slik de gjorde.

Dennen loken var engang i tiden meget skummel. Jeg trodde faktisk at nøkken bodde her. Kan det komme av at en av mine søstre var meget flink til å fortelle skumle historier?

Stien som engang var, er nesten grodd igjen.
Enda en av de skumle lokene på veien ned til tjønnet.
Over og under: De første glimtene av tjønnet. Bare nydelig!
..........på skrå vestover.....
I min barndom var åsen på andre siden snauhogget og en stor skibakke.

.....sørover........
Lurer på om noen ender har hekket her i det siste?
Da jeg kom ut av skogen, kunne jeg se et 10-tall fiskere på odden. Avstanden var litt for stor til at jeg kunne gjenkjenne noen, ikke kunne jeg høre at de snakket heller.
Dermed gikk jeg ut på myra og spurte om det var fiskebett. "Nei!!!!" var svaret og den som svarte var ingen jeg kjente.

Plutselig ropte en dame på meg med navn og ba meg komme bort til de. Så jeg vasset over 'våthølet' i joggesko.......... og fiskerne? Det var en nevø og hans kone + venner.


Dagens optimist! Denen fiskeren trodde det ville bli storfangst hvis han parret en wobbel med en ørret..........(beklager dårlig foto).

Hjemveien

Første stopp på veien hjem, var Stallheim.

Utsikten


Fra en infotavle
På denne knausen, er Nåli
Så var det Stallheimskleivane. Jeg har bestandig kjørt tunnelen. En gang har jeg vært passasjer nedover Stallheimskleivane, og det er egentlig ikke noe godt minne. Men - selv om jeg hadde anledning til å snu her, ble utfordringen for stor. Jeg visste jo at veien var bratt, smal og svingete.......
... og utfor bar det . Unge Marius satt på passasjersetet og fikk overlevert et kamera og beskjed om å fotografere.... mens jeg kjørte..
.... selv med svinger og forgjengere i veien,....
.så kom vi oss ned....

Tunneler er jeg heller ikke så veldig begeistret for, men valgte vel den veien med flest tunneler uansett.

Over og under: I Lærdalstunnelen.
Denen sjarmøren på Fillefjell måtte jeg bare stoppe og snakke med.
..... på vei ned fra Fillefjell....