torsdag 3. januar 2008
Treig jeg.......................??????....................
Sent kvelden den 28. kom jeg hjem og å hente post var ikke i mine tanker... ei heller dagen derpå eller den 31.....
I går tenkte jeg på at jeg måtte sjekke postboksen min, men så gikk klokka litt fort en stund og jeg fikk knapp tid til jeg skulle være på mammografi . At jeg kunne kjøre tilbake etterpå, det gadd jeg rett og slett ikke.
Så i dag ble den store dagen.
Nå har jeg hatt en herlig time med åpning av pakker og lesing av julebrev.....og svart på julebrev pr mail (noen har forstått at de bør legge med e-mailadr. når de sender juleønsker som vanlig brev).
Eller.......... er det jeg som ikke er flink nok til å gi lyd fra meg til dere som er spredd utover Norges land?
Jeg lover her og nå at jeg skal skjerpe meg.......... men... det blir pr mail!
tirsdag 1. januar 2008
Oppsummering av 2007
tirsdag 18. desember 2007
søndag 16. desember 2007
Tredje søndag i advent
Jeg skal ikke være hjemme i julen og det er mye jeg ikke skal gjøre: bake, finne juletre, stryke og legge på juleduker, pynte med masse dilldall som jeg pleier..............
Det jeg MÅ gjøre, er jeg nesten i mål med, men bare nesten.... vet at de neste 3 dagene blir travle.
Vet jeg må legge vekk bøker, slutte å surfe etter musikk, slutte å se på alle spennende web sider, slutte å forsøke å lære meg all verden.....
Vet jeg har lyst til å tilbringe mere tid sammen med venner, både de som finnes her irl og de som bor langtvekkistan og som kontakten ivaretas av mail og telefon.
Jeg tror aldri jeg har vært så ustrukturert noen gang i hele mitt liv! Samtidig så er det lenge siden jeg har vært så sedativ. Er preget av 'det jeg ikke rekker i dag, det rekker jeg i morgen eller en annen dag.'
Jeg har bladd i mine egne blogger og ser at jeg har lagt inn forferdelig mye rart!
Jeg har tatt vekk to eller 3 innlegg. Har lyst til å fjerne mere, men... de var aktuelle når jeg la de inn, skrev det jeg gjorde, mente det jeg skrev.
I dag mener jeg mange ting alt annerledes, stikk i mot. Verdier er kanskje endret. Jeg er blitt mye mykere utad, tør mere å vise følelsene mine.
tirsdag 11. desember 2007
Jeg fikk en mail i dag, en veldig spesiell mail.
Jeg trodde at jeg var ferdig med all grubling for denne gang, men... den mailen fikk meg til å begynne å tenke............... igjen. Jeg må nok lese den flere ganger, fordi det er mye jeg må tenke gjennom.
Det er ikke så mange mennesker jeg kjenner, som sier det de mener, med sjanse for at jeg skal 'surne'. Men de som tør å si hva de mener uten å ta hensyn til at jeg kan 'surne' (kanskje fordi de vet at jeg ikke 'surner'?), de snakker 'rett fra levera'. Jeg hører aldri det som jeg kanskje ønsker å høre, men... det jeg får høre er meget gjennomtenkt.
Igjen ser jeg at ingenting er som jeg trodde/mente/var sikker på at det var. Jeg ser at det er så mange faktorer jeg ikke har villet se, og disse er medvirkende og påvirkende i stor grad.
Kanskje de som teller mest?
Mine valg? Mine muligheter? Mitt fokus?
tirsdag 4. desember 2007
Jeg er forbanna!
Det virker som det eneste som teller, er at de selv skal ha det bra. Selv når de vet at her er det et menneske som ikke har det bra og som trenger hjelp, forsøker de å gjemme seg bort.
At det finnes en god del mennesker som gjennom sin utdannelse og arbeid, HAR PLIKT til å bry seg, sette i verk tiltak, klarer de gjentatte ganger å glemme.
Når de ber om råd, ender det som regel med at 'Kan ikke du gjøre det?' Eller så spør de om og om igjen om hva de skal gjøre. Skulle nesten tro at selv om de er født i Norge av norske foreldre og bodd i Norge hele sitt liv, så forstår de ikke norsk.
Kanskje blir jeg også litt forbannet/frustrert over at jeg vet at jeg ikke kan redde verdenen.
Det er heller ikke mitt ansvar, hverken som privatperson eller som offentlig ansatt.
Jeg vet at det er mange ganger jeg har ønsket at jeg hadde valgt et annet yrke ..eller i hvertfall vært på et annet sted, så jeg hadde sluppet både å se og vite, det jeg ser og får vite. Fordi jeg vet at disse kunnskapene vil få det til å 'storme' litt rundt meg...igjen.....
Av og til ønsker jeg at jeg var litt mindre engasjert, sta, stri... at jeg kunne overse, jeg også.... men jeg skal leve videre på godt og vondt med det jeg gjør.
Når jeg ser tilbake på de 'kampene' jeg har hatt, innser jeg at jeg ville ha gjort det samme om igjen, selv om jeg hadde visst hva det ville koste.
Jeg liker ikke feige mennesker.
Jeg liker ikke kalde mennesker.
Jeg liker ikke uærlige mennesker.
Jeg liker ikke mennesker som forsøker å få andre til å gjøre alle ubehagelige oppgaver for seg.
Nei, det har ikke skjedd noe konkret som får meg til å skrive dette.
Det er bare noe som har vokst fram gjennom flere tiår.
En metafor:
Bjørnstjene Bjørnson skrev i 1879 dette diktet:
Jeg velger meg april!
I den det gamle faller,
i den det ny får feste;
det volder litt rabalder, -
dog fred er ei det beste,
men at man noe vil.
fordi den stormer, feier,
fordi den smiler, smelter,
fordi den evner eier,
fordi den krefter velter, -
i den blir somren til.
fredag 30. november 2007
Etter ein rangel
I morgon vil eg byrja på eit nytt og betre liv,
trur eg.
Eg skal aldri gå på fylla meir og skjera folk med kniv,
trur eg.
Eg skal aldri skråla visar meir i laddevinsrus,
men synge åndelege sanger i Zions bedehus,
trur eg.
Alle kvinnfolk som eg møtar skal eg sky som bare fan,
trur eg.
Og gå vyrdeleg forbi dei som ein nybakt kappelan,
trur eg.
Eg skal sitte som ein munk i ein misjonskone-ring,
og drikka kaffe medan drøset går um andelege ting,
trur eg.
Det skal ingen meir få sjå meg når det lir til høgste natt,
trur eg,
koma ruslande på heimveg utan stivety og hatt,
trur eg.
Eg skal legga meg når grisen går til kvile i sitt bol,
og stå opp når hanen flakser og gjel i morgonsol,
trur eg.
Ja, i morgon skal eg byrja på den gode veg som sagt,
trur eg.
Taka striden upp mot kjøtet og den heile develsmakt,
trur eg.
Men i dag lyt det få vera, for eg er so spøkje tyrst
at eg må ha eit ølkrus til å leska meg på fyrst,
trur eg.
Jakob Sande (1906-1967)
Metaforer
Jeg pleier å si at det er min 'overlevelsestrategi, og kanskje er det, det.... vet av erfaring at jeg kommer meg på tørt land.....og at jeg overlever og kan gå videre..... men.. underveis så finner jeg mitt sneglehus og hi og der lever jeg som en østers inntil backflashene er forsvunnet.
Jeg liker å diskutere og argumentere for det jeg tror på, men... i disse 'gjemmemegborttidene' virker det som om det på jobb er mange flere sånne situasjoner.... nesten hele tiden.... jeg blir trøtt / sliten og sover desto mere.... men jeg sover mere stykkevis og delt... allikevel blir totalsøvn 10 timer pr døgn... 3 - 4 timer mere enn hva jeg normalt trenger..... samtidig blir jeg litt hyper og passiv på samme tid...
Jeg liker å finne opp kruttet på nytt...men samtidig forstår jeg ikke vitsen...? Det er jo ett eller annet sted der ute... bare jeg finner det...
Mine østersstunder..... egentlig er de nydelige... for meg! Men jeg tviler på at omverdenen har samme oppfatning..... naboen sa forleden dag " Du får ta deg en tur over, når du kommer til overflaten igjen?!"
mandag 26. november 2007
Sammensurium
På tross av musikken og at motoren gnålte 'sinke, sinke', så vandret tankene.
Veien var sporte og isete. Veien hadde varselskilt for elg, men så ingen. Jeg registrerte at jeg stadig kjørte UT av 60 soner, men ikke at jeg kjørte INN i de.
Grossmossbäcken... der hvor min oldemor vokste opp. Hvor bodde de? Finnes det rester av husene eller spor etter der husene stod? Hvordan levde de? Hvordan opplevde hun å flytte til Norge og bli tjenestejente som 15 åring? Hvordan i all verden klarte hun å overvinne all motgang og slit, før hun giftet seg med min oldefar? Hvorfor fortalte hun aldri sine barnebarn om sin fortid?
Og hvordan kunne en annen av mine 'formødre' overleve en vinter under en stein? Greit nok at det var plass under steinen og at hun hadde satt opp 'vegg' på den åpne siden, men.....
De levde i hvert sitt århundre, men det finnes mange paralleller i det livet de hadde.
Utfra det jeg vet om disse to kvinnene fra bygdebøker mm, så hadde de begge tæl og 'sisu'.
Jeg er stolt av å være en etterkommer av disse to kvinnene! Jeg ønsker at jeg kunne ha truffet de, blitt kjent med de, hørt de fortelle sin historie.... kanskje hadde jeg lært noe....???
Jeg er stolt av å være en etterkommer av finnene som kom fra Savolax, først til Värmland og videre til Norge på slutten av 1500 og begynnelsen av 1600 tallet.
lørdag 24. november 2007
Jeg lærer aldri
Og jeg vet så utmerket godt når jeg sier noe som jeg ikke burde si.
Hvorfor dette er tema nå?
Jo, 'noe' jeg vrælte ut av meg i lettere frustrasjon for 1 år siden fortsatt er tema!
Hadde jeg hatt vett til å ikke si noe da, hadde jeg sluppet å bruke morgendagen til å sette opp punkter for hvorfor jeg mener jeg skal ha høyere lønn.
Ikke hadde jeg trodd at det skulle bli en ekstaordinær lønnsforhandling ut av det.
:-) Var innepå en økonomiside sist uke og la inn en 'profil' på alder, stilingsbetegnelse, kommune, arbeidsgiver, utdanning og antall yrkesaktive år. Selv om jeg er kommuneansatt og kvinne (begge deler ga div tusen i fratrekk!!!!!!).. så burde jeg ha hatt 28 000 mere i årslønn.
Å få dette, er utopi.
Uansett, jeg må bare summere opp alle gode argumenter for høyere lønn!
Dette blir å bruke tid og ett eller annet mere, på noe jeg egentlig kan leve med............. trur eg.....
Et annet dilemma er - hva gjør jeg med den del av stillingen jeg bruker som interkommunal prosjektkoordinator?
Rådmennene skulle diskutere seg i mellom og fastsette lønn.
Har de gjort det?
Hva ble resultatet?
Jo, jeg får ta med dette også. Dette er en endring i arbeidsinnhold og er grunnlag for å kreve lønnsforhandlinger.
onsdag 21. november 2007
EG KAN
Eg kan, eg vil, eg får det til
Å gå, å leva, og vinna
Å le, å gråta, og berre vera til
Å kjenna, å dvela og lytta
Til alt kva som gjømtes i djupet
av den skjulte verden.
Kan hende gjer det vondt?
Kan hende det gjer godt?
At eg kan mins
At eg har levd
At framtida kjem?
fredag 16. november 2007
Ein veit
dei høyrar saman, lik pepar og salt.
Kan det verkeleg vera alt?
Ein veit at minut kan kjennas som timar
Ein veit at ein må kunna stå, før ein kan gå
Ein veit at ein må vera snill, for å få
Så om ein ikkje kjenn smerte,
har ein då ikkje noko hjerte?
Om ein kan gå, kan ein vel få?
torsdag 15. november 2007
Status
- forbanna
- sinna
- sur
- deppa
- dum
- skuffet
- lei meg
- drittlei det meste/de fleste
- sorgfull
- glad
- sprudlende
- lykkelig
- rolig
- oppildnet
- troskyldig
- kranglete
- 'firkantet'
- sta
- brennende
- intens
- søvnig
- kynisk
- blåøyd
- infam
- brent
Hva som nå får meg til å skrive dette?.. svarer: Ingen kommentar.
Aktiviteter pt:
- Mye jobb, har valgt det selv ( fint å ha flexitid til avspasering i en kommende juletid)
- Mye data, har valgt det selv ( utenom jobb, 'herper' nettet på kveldtid)
- Mye lesing, har valgt det selv (sjekker mitt eget 'bibliotek og leser om igjen yndlingsbøker)
- Lite fotografering, har valgt bort det selv (mangler motivasjon)
- Sunn kost, har valgt det selv (pga allergi)
- Ingen hekling, ikke bevisst valg (manglende motivasjon, gardina ble ikke ferdig i sommer, men til neste sommer?)
- lytter til mye musikk, en nødvendighet
- Ingen fisking, ikke prioritert (det blir tidlig mørkt om ettermiddagen)
- Er 'gal', gjør mitt beste (en fin 'beskyttelse' mot å bli involvert fordi det virker skremmende og 'luker bort' potensielle 'hjerteknusere')
- .......er ellers i en kreativ periode mentalt/jobbmessig (nyter det)
mandag 12. november 2007
Jesssssssss
Bytter ut 40 % med 'altmuligarbeid' i egen kommune for prosjektet i tilsvarende stilling......
fredag 9. november 2007
Om å være 'naken'....
For dere som kjenner meg både på godt og vondt og er innom her ..... dere vet også hva som er endret i livet mitt i løpet av siste mnd.
Jeg har vært 'tøff'.................. vet jeg har sagt at jeg bryr meg ikke, og sånn har det vært.
Det har vært 'greit nok'....... "spist er spist og gjort er gjort" (fritt sitat fra Hakkebakkeskogen).
Jeg har innerst inne visst at ingenting varer.
Hva kunne jeg ha gjort anderledes?
Jeg selv tror ingenting!
Jeg tror at dette var noe 'jeg måtte gjennom', for å kunne gå videre og legge 'ting ' bak meg...
Det har stundom overrasket meg at jeg ikke har reagert noe særlig
Merkelig er det å se hvordan verden er eller den ikke er eller kanskje heller at den ikke er slik det kan synes som....
Samtidig så er det man sier/gjør/agerer utfra, mye bestemt av personlighet og tidligere erfaringer/hvordan kan er blitt preget....
Når jeg i ettertid kan si at det var ikke slik jeg trodde det var, så er det fordi jeg har fått mere info/ mere kunnskap/ fått reflektert??..............................
( jeg har endret/redigert/moderert innlegget underveis)











